FRYKTER AT MOSUL BLIR SOM BERLIN: Berlin ble delt inn i flere soner etter andre verdenskrig. Her et bilde tatt etter et bombeangrep i 1945. Foto: NTB Scanpix
FRYKTER AT MOSUL BLIR SOM BERLIN: Berlin ble delt inn i flere soner etter andre verdenskrig. Her et bilde tatt etter et bombeangrep i 1945. Foto: NTB ScanpixVis mer

Slaget om Mosul

Forsker frykter at Mosul skal lide samme skjebne som Berlin gjorde etter andre verdenskrig

Kamp om landområder i Irak.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Jeg blir skremt av at det ikke finnes noen avtale om hva som vil skje med byen, sier Søren Schmidt, ifølge Ekstrabladet.

Han er forsker ved universitetet i Aalborg, og sikter til situasjonen i storbyen Mosul i det nordlige Irak. Der kjemper en koalisjon av landets hær og flere militser, deriblant kurdiske Peshmerga-styrker, mot rundt 5000 IS-soldater.

Målet er å ta tilbake byen landet mistet da IS erklærte sin såkalte islamske stat tilbake i 2014, og kampen er ventet å drøye ut og ramme sivile svært hardt.

CNNs Nick Paton Walsh havner midt kryssilden i kampene mellom irakiske styrker og terrorgruppa IS nær den svært strategisk viktige byen Mosul. Video: CNN Vis mer

Og det stopper ikke nødvendigvis med det, ifølge Søren Schmidt.

Universitetslektoren frykter at byen vil lide en grusom skjebne, også hvis koalisjonen klarer å innta byen.

- Når operasjonen er overstått, så kan koalisjonens parter få utdelt hver sin del av byen, for så å holde på sine områder. Det kan bety ytterligere fiendskap dem imellom, sier Schmidt og viser til delingen av Berlin etter andre verdenskrig.

Kamp om landområder

Den tyske hovedstaden ble delt i fire soner i etterkant av den blodige krigen i Europa, deriblant Øst-Berlin.

Denne bydelen ble så en del av kommuniststaten Øst-Tyskland, noe som førte til at Berlin ble selve symbolet på Den kalde krigen.

At noe lignende kan skje i Mosul, understøttes av den politiske kampen som kjempes folkegruppene imellom.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Reuters skriver at koalisjonen bestående av myndighetene, kurdere og sjia-militser har brukt krigen mot IS for å styrke sine egne posisjoner.

Kaster ut «arabiske sjåvinister»

FORKLARING: Hvorfor er slaget om Mosul viktig? Her er forklaringen. Video: CNN Vis mer

Siden 2014 har kurdernes autonome region blitt utvidet med rundt 40 prosent av utstrekningen til de opprinnelige landområdene.

Dette samtidig som flere tusen arabere har blitt tvangsflyttet, ifølge Amnesty.

Myndighetene for regionen Kurdistan har tidligere uttalt at det kun er IS-sympatisører som ikke får komme tilbake til sine leveområder.

- Arabiske sjåvinister har forsøkt å styrke sin posisjon gjennom IS. De støttet gruppa i håp om å få kontroll over omstridte områder, men de tok feil av situasjonen, uttalte regionens president Massoud Barzani ifjor, ifølge Reuters.

Han har snakket varmt om å dele landet i tre deler. Dette, ifølge Barzani, som en løsning på mistilliten som har blomstret mellom landets folkegrupper.

- Vi trenger ikke å bo under et tak, men kan være gode naboer. Når vi har sikret oss en trygg framtid, kan vi samarbeide med hverandre, uttalte Barzani i sommer.

Økt splittelse under Saddam

NERVEPIRRENDE: En selvmordsbomber fra IS har lastet rundt ett tonn med eksplosiver i kjøretøyet, og er på vei rett mot Pesherga-styrkene utenfor Mosul i Nord-Irak. «Kom igjen, kjapp dere og treff» sier fotografen. Video: Kurdistan News Vis mer

Splittelsen han omtaler har utviklet seg over lang tid, og særlig under Saddam Hussein.

Den sunni-muslimske diktatoren gjennomførte omfattende overgrep mot både kurdere og sjiamuslimer før han ble avsatt i 2003.

I etterkant av invasjonen av Irak, omtalte britisk etterretning uenighetene folkegruppene imellom som en viktig grunn til at terrorgrupper har fått fotfeste i landet.

- Til tross for eksplisitte advarsler var konsekvensene av invasjonen undervurdert. Planleggingen og forberedelsene for et Irak etter Saddam Hussein var helt utilstrekkelige, sa John Chilcot, leder av en kommisjon som har gransket Storbritannias involvering i krigen.