For drøye 200 år siden, i år 1800, levde det cirka en milliard mennesker på jordkloden. Bare et århundre seinere hadde befolkningen vokst med ytterligere 600 millioner.

I dag lever det rundt 8 milliarder mennesker på jorda, og ifølge FN når det en topp i 2086 med 10,4 milliarder mennesker.

Ifølge en ny studie er denne veksten uholdbar for vår økosfære, og det er risiko for en «befolkningskorreksjon» innen århundret er omme.

Det er den kanadiske forskeren og professor emeritus ved British Columbia-universitetet i Canada, William Rees, som har utarbeidet studien. Den er publisert i tidsskriftet World.

Han argumenterer for at vi bruker opp jordas ressurser i en uholdbar hastighet, og at våre naturlige tendenser som mennesker gjør det vanskelig for oss å rette opp dette.

I studien skriver Rees:

«Homo sapiens har utviklet seg til å reprodusere eksponentielt, ekspandere geografisk og konsumere alle tilgjengelige ressurser».

Resultatet kan bli en slags sivilisasjonskollaps «som korrigerer» verdens befolkning, sier forskeren, ifølge Science Alert.

I et verste fall-scenario vil dette kunne skje før slutten av århundret er omme, mener han.

Forskere tror ikke vi blir flere enn 11 milliarder mennesker

- Ikke enig

Biolog og professor Dag O. Hessen er kjent med Rees artikkel, men er ikke helt enig med ham.

- Sannsynligheten for en sivilisasjonskollaps er til stede lokalt og regionalt i den forstand at infrastruktur og ved at produksjonssystemer bryter sammen, men jeg har vondt å se for meg at det skal skje globalt, sier Hessen til Dagbladet.

Og en befolkningskollaps mener han er langt mindre sannsynlig.

- Jeg tror ikke på massedød. Vi er en robust art, sier han.

Han tror imidlertid at deler av planeten kan bli ubeboelig, at vi kan få massive migrasjoner og vanskelige tider.

- Befolkningsøkningen kan bremse raskere enn vi har trodd, sier Hessen, som tidligere har diskutert tematikken i en artikkel hos Forskning.no.

- Rykker tilbake

Om man tar begrepet «kollaps» bokstavelig må man tilbake til steinalderen, i alle fall førindustriell tid, påpeker Hessen, som ikke tror det vil skje de neste 80 åra.

- Kollaps er et voldsomt ord, som betyr at vi rykker tilbake til start. Jeg tror imidlertid vi må forvente store endringer, og at det er vanskelige tider i møte er det ingen tvil om, sier Hessen.

- Som følge av ekstremvær tror jeg vi vil få mer regional og lokal kollaps, og en tilbakegang på varer og tjenester. Jeg tror hele verden får store prøvelser, og at det blir en global nedgang i levestandard, sier han.

Han mener videre at det er mange grunner til å forlate ideen om videre forbrukervekst og kjøpekraft.

- Man ser at flommer, branner, hete og ekstremvær krever liv og går utover produksjonsapparatet, og dette vil forverres betraktelig, mener Hessen.

- Meningsytring

Det er verdt å merke seg at tidsskriftet World, som Rees har publisert spådommene sine i, eies av forlaget MDPI, skriver Forskning.no.

De er et kommersielt forlag som tar seg betalt for publisering. Forlaget publiserer veldig mange artikler og har blitt kritisert for at fagfellevurderingen ikke alltid er like grundig.

Hessen sier til Dagbladet at dette i seg selv ikke er noen grunn til å avskrive artikkelen.

- Det er blitt helt vanlig med slike betalingstidsskrifter. Dette er imidlertid Rees meningsytring, slik han tolker de tilgjengelige dataene. Det er det samme jeg gjør her, men jeg lander på en noe annen konklusjon, sier Hessen.