400 nye årsverk og mindre deltid i Oslos hjemmetjenester

Forsker: Kommunen pynter på deltidstall

- Kommunene har tradisjon for å presentere «penere» tall enn oss, sier seniorforsker i Fafo, Leif E. Moland.

FLERE PÅ HELTID: Byrådet har satt seg fore at så mange ansatte som mulig i Oslos hjemmetjeneste skal jobbe heltid. Det ser ut til at flere jobber heltid nå, men Fafo-forsker Leif E. Moland mener kommunen skjønnmaler situasjonen. FOTO: © Hartmut Schwarzbach / Argus / Samfoto
FLERE PÅ HELTID: Byrådet har satt seg fore at så mange ansatte som mulig i Oslos hjemmetjeneste skal jobbe heltid. Det ser ut til at flere jobber heltid nå, men Fafo-forsker Leif E. Moland mener kommunen skjønnmaler situasjonen. FOTO: © Hartmut Schwarzbach / Argus / SamfotoVis mer

I 2015 gikk de rødgrønne til valg på å skaffe 500 nye årsverk til hjemmetjenesten for eldre i Oslo. Ved siste telling, i slutten av mai, opplyste byrådsavdelingen for eldre, helse og arbeid at 394 av 500 nye årsverk er på plass. Dermed gjenstår det altså 106 årsverk, drøyt 20 prosent, før de rød-grønnes valgløfte er innfridd.

Eldrebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) mener hun ligger godt an til å innfri løftet.

- Vi har fortsatt seks måneder å telle på, så det skal gå fint.

Målet med oppbemanningen var også flere fagutdannede heltidsansatte for at de eldre skulle slippe å forholde seg til flere titalls hjelpere i løpet av ei uke. Tidspresset på de ansatte og sykefraværet skulle ned.

Undersøkte ikke deltid

VIGNETT:

Fulltidsarbeid i omsorgsyrker, og mindre deltid, er en av Arbeiderpartiets viktigste valgkampsaker i 2019.

Den siste måneden har Dagbladet forsøkt å komme til bunns i hvordan de 394 nye årsverkene har påvirket deltidskulturen.

Men det viste seg at byrådet ikke ante hvorvidt færre jobber deltid nå enn for fire år siden. Etter gjentatte forespørsler fra Dagbladet, laget byrådsavdelingen likevel en sammenstilling av tall. Den viser hvor mange ansatte som jobber deltid og hvor mange som jobber heltid i 2019, sammenliknet med i 2015.

Byrådet: 32 prosent deltid

Oslo-tallene viser at 38 prosent av de fast ansatte i hjemmetjenesten jobbet deltid for fire år siden, mens andelen fast ansatte på deltid var sunket til 32 prosent i år. Dermed ser det ut til å være en bedring i deltidsandelen på 6 prosentpoeng.

- At nesten 400 flere jobber i hele faste stillinger i hjemmetjenesten er veldig bra. Det viser at vi har kommet opp i fart, og vinner vi valget skal vi enda høyere. Målet er at heltid skal være en rettighet, deltid en mulighet i hele Oslo kommune, sier eldrebyråd Tone Tellevik Dahl.

Seniorforsker i Fafo, Leif E. Moland, mener byrådet pynter på tallene, og at tallmaterialet deres ikke gjenspeiler virkeligheten. Han mener det reelle deltidsandelen er høyere.

- Kommunene har tradisjon for å presentere «penere» tall enn oss, sier Moland, som har forsket på arbeidsliv og arbeidstid i over 30 år.

Han forteller at det først og fremst er utvalgskriteriene som er ulike. Kommunen har, ifølge Moland, for eksempel med ledere, som nesten alltid jobber heltid, i sitt tallgrunnlag. Videre har kommunen utelukkende regnet med fast ansatte.

- Fafos tall har ikke med ledere, men de inkluderer alle andre lønnsmottakere, også de med løsere ansettelsesforhold, forklarer Moland.

Forskeren mener derfor at de reelle tallene for deltid i hjemmetjenesten i Oslo er mye høyere enn det kommunen vil ha det til.

- Vi mener at kommunenes gjennomsnittlig stillingsstørrelser og heltidsandeler blir for høye, dersom man ønsker å vise reelle tall over arbeidstakere som utøver hjemmetjenester til brukerne, sier han til Dagbladet.

Fafo: 74 prosent deltid

I juni presenterte han og kollega Ketil Bråthen rapporten «En ny vei til heltidskultur». Rapporten bygger på en kartlegging av hele pleie- og omsorgssektoren i åtte norske kommuner, deriblant en bydel i Oslo.

Hovedfunnene i denne rapporten er at andelen som jobber deltid i kommunal pleie og omsorg har holdt seg høy de siste åra: Fra 2002 til 2016 lå andelen deltidsansatte stabilt på ca. 76-77 prosent i Norge.

- Det vi imidlertid ser, er at Oslo hadde en langt høyere andel heltidsansatte for 15-20 år siden enn det de har nå, sier Moland.

Rapporten bygger på data fra det såkalte PAI-registeret (i kommuneorganisasjonen KS). De siste to åra har deltidsandelen for sektoren, også i Molands materiale, gått ned - men bare med to prosentpoeng.

Store forskjeller

Byråd Tone Tellevik Dahl mener på sin side at det ikke finnes noen enkel forklaring på differansen mellom Fafo's deltidstall og kommunens:

KRITISK: Leif E. Moland i Fafo har forsket på arbeidsliv og arbeidstid i over 30 år. Han er skeptisk til om det rødgrønne byrådets oppbemanning av hjemmetjenesten har påvirket deltidskulturen. Foto: Fafo.
KRITISK: Leif E. Moland i Fafo har forsket på arbeidsliv og arbeidstid i over 30 år. Han er skeptisk til om det rødgrønne byrådets oppbemanning av hjemmetjenesten har påvirket deltidskulturen. Foto: Fafo. Vis mer

- Det er fortsatt store forskjeller internt i kommunen, sier hun og viser til at mens bydel St. Hanshaugen har 80 prosent hele og faste stillinger, er tilsvarende tall 58 prosent i bydel Bjerke.

- Det er mye som påvirker tallene, men vi ser at det vi gjør med økt grunnbemanning, strengere styringssignaler og kartlegging av ufrivillig deltid virker, sier Dahl.

Hun forteller at neste steg i kampen mot ufrivillig deltid er vikarpoolordninger. Byrådet vil også prøve ut en enhet i pleie- og omsorgssektoren med bare heltidsarbeidende.

- Resultatene viser at det er mulig å få flere over i heltid, men da må man tørre å ta konkrete grep.

Høyere stillingsbrøk

Den nye sammenstillingen fra byrådsavdelingen viser at de som jobber deltid, i snitt har litt større stillingsbrøker nå enn for fire år siden. Nå jobber deltidsansatte i snitt 57 prosent av full stilling, mot 55 prosent i 2015. Gjennomsnittlig stillingsbrøk for alle ansatte i hjemmesykepleien er 86 prosent.

VET DET VIRKER: Eldrebyråd Tone Tellevik Dahl (AP) mener forsterkningen av hjemmetjenestene med 500 nye årsverk må påvirke deltidskulturen i positiv retning, men sjekket ikke om det stemte før Dagbladet hadde spurt gjentatte ganger. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
VET DET VIRKER: Eldrebyråd Tone Tellevik Dahl (AP) mener forsterkningen av hjemmetjenestene med 500 nye årsverk må påvirke deltidskulturen i positiv retning, men sjekket ikke om det stemte før Dagbladet hadde spurt gjentatte ganger. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- Vi ville at årsverkspengene skulle brukes til å øke stillingsbrøkene til de som ønsker det og har riktig kompetanse, og at bydelene skulle lyse ut i hovedsak faste, hele stillinger. Bydelene har ulike utfordringer på deltid og kompetansesammensetning, men jeg har møtt flere medarbeidere som har gått fra 20 prosent til full stilling, takket være byrådets satsing - så vi vet at dette virker, sier Tellevik Dahl.

- Hva har vært mest utfordrende i prosessen?

- Å finne en måte å telle årsverkene på, sier byråden og ler.

Fornøyde fagforeninger

Det sittende byrådet får applaus for satsingen sin fra fagforeningshold:

- Vi er veldig glad for at byrådet har holdt det de lovet, sier Orlund i Norsk Sykepleierforbund.

- En veldig, veldig bra satsing, sier Siri Follerås i Fagforbundet pleie og omsorg i Oslo.

Begge lederne forteller at deres medlemmer den siste tida har opplevd økt fokus på heltid i hjemmetjenestene. Ifølge Sykepleierforbundet har alle deres medlemmer som har fått jobb i forbindelse med oppbemanningen, blitt tilbudt full stilling.

Fagforbundet, som blant annet organiserer helsefagarbeiderne, sier at det er utlyst langt færre nye stillinger for helsefagarbeidere enn sykepleiere, men at deres medlemmer med lav stillingsbrøk har fått tilbud om å utvide den til hel.

Siri Follerås i Fagforbundet er likevel usikker på om satsingen gir en reell økning i antall årsverk.

- Vi er veldig usikre på bunnlinja: Hva var egentlig utgangspunktet da oppbemanningen begynte? spør hun.