Krigen i Ukraina

Forsker: Slik vil Putin hevne seg

Store områder i Øst-Ukraina er rammet av strømbrudd etter en massiv ukrainsk framrykking. Ifølge forsker er det bare en smakebit av hva ukrainerne kan vente seg når Vladimir Putin legger ut på hevntokt.

KOMMER TIL Å HEVNE SEG: Russland-forsker forventer brutale angrep fra russerne i tida som kommer. Foto: Aleksej Maishev / Sputnik / AP / NTB
KOMMER TIL Å HEVNE SEG: Russland-forsker forventer brutale angrep fra russerne i tida som kommer. Foto: Aleksej Maishev / Sputnik / AP / NTB Vis mer
Publisert

Etter en vellykket lynoffensiv har ukrainerne tatt tilbake et område større enn 3000 kvadratkilometer øst i landet.

Russiske styrker har trukket seg tilbake fra området vest for elva Oskil, inkludert fra byen Izium, som har vært en viktig militærbase.

- Putin er kjent for å være en dårlig taper, så vi må regne med at han vil svare brutalt på dette, sier Jakub M. Godzimirski til Dagbladet.

Godzimirski, som forsker på russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk ved Nupi, er ikke i tvil om at det store strømbruddet i Øst-Ukraina skyldes russiske angrep. Det er ikke bekreftet av russiske myndigheter.

Forskeren tror det er en smakebit av det som venter ukrainerne.

- Angrep mot kritisk infrastruktur har vært en sentral del av krigføringen, siden de innså at det ikke gikk å erstatte den ukrainske regjeringen med et russiskstøttet regime. Da endret de strategi; fra å søke makt, til å ødelegge mest mulig, sier han.

- Russerne vil fortsette å angripe sivile mål, og bruke våpen uten hensyn til folkerettslige prinsipper.

Putin må velge

Den russiske tilbaketrekkingen omtales av myndighetene som en «omgruppering». Ifølge britisk etterretning har den ukrainske suksessen «betydelige» konsekvenser for russernes operasjonelle design.

I en analyse fra tenketanken ISW heter det at Kyiv sannsynligvis i økende grad vil diktere hvor og hvordan de store slagene skjer, og at Russland i økende grad vil reagere utilstrekkelig på det økende presset, med mindre Moskva finner en måte å gjenvinne initiativet på.

Altså står den russiske presidenten nå overfor spesielt ett valg.

- Han må velge om han skal åpne for en fullskala krig, for å mobilisere de ressursene de har, sier Godzimirski.

RUSSLAND-KJENNER: Forsker Jakub M. Godzimirski ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Foto: Nupi
RUSSLAND-KJENNER: Forsker Jakub M. Godzimirski ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Foto: Nupi Vis mer

Personellmangel - både i antall og kvalitet - er gjentatte ganger trukket fram som et av russernes største problemer i krigføringen.

Dersom den russiske presidenten ser seg nødt til å erklære krig i Ukraina, framfor en «militær spesialoperasjon», vil han i teorien kunne mobilisere inntil to millioner reservister.

Putin har nå fire kort på hånda for å påvirke den politiske situasjonen, der samtlige er i spill: Diplomatiske, informasjonsrelaterte, militære og økonomiske virkemidler.

- Hvilke grep anser du som sannsynlig at han tar framover?

- Jeg tror han kommer til å fortsette med det han har av militære ressurser, og jobbe i kulissene for å mobilisere ytterligere. Det store spørsmålet er hvorvidt han klarer å mobilisere det han trenger, nå som risikoen for å bli drept eller tatt til krigsfange er større enn før den ukrainske offensiven.

Forskeren understreker at situasjonen, sett fra russiske øyne, er svært uoversiktlig.

- Han må treffe beslutninger basert på manglende informasjon.

RUSSLAND: Vladimir Putin fnøs av Ukraina-spørsmål under Eastern Economic Forum i Vladivostok i Russland onsdag 7. september. Video: Ruptly Vis mer

Økende kritikk mot krigføringen

De siste dagene har det dryppet flere antydninger fra Russland til økende kritikk mot krigføringen i nabolandet:

Ifølge Godzimirski har dette ikke særlig stor effekt.

- Det er symbolske handlinger, men fra folk som ikke har tilgang til viktige beslutningsfora, sier han.

En meningsmåling fra meningsmålingsinstituttet Levada viser at 48 prosent av russerne vil fortsette krigen.

- De fleste forholder seg passivt til den. Krigen har hittil ikke hatt veldig store konsekvenser for russere flest, unntatt der kistene med døde soldater kommer tilbake, men det er stort sett i perifere områder uten innflytelse, sier forskeren.

Han følger tett med på hva som rapporteres i Kreml-kontrollerte medier, der kritikken kommer fra to ulike grupper: De som mener krigføringen er forkastelig og må stoppes, og de som mener det gjøres for lite, og at den må intensiveres.

- Den første gruppa kan straffes for sine ytringer, men det finnes ingen lov for å straffe dem som mener Putin gjør for lite. Sånn sett kan man anta at det er noe myndighetene oppfatter som et problem.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer