SLAGET VUNNET: Soldater fra Syrias demokratiske styrker viser V-tegnet på dagen da IS' tidligere «hovedstad» Raqqa ble gjenerobret, den 17. oktober. Foto: NTB Scanpix/Reuters/Rodi Said
SLAGET VUNNET: Soldater fra Syrias demokratiske styrker viser V-tegnet på dagen da IS' tidligere «hovedstad» Raqqa ble gjenerobret, den 17. oktober. Foto: NTB Scanpix/Reuters/Rodi SaidVis mer

- IS vil bruke spektakulære terrorangrep i Vesten for å komme tilbake

Forsker spår spektakulære terrorangrep etter IS-«hovedstaden» Raqqas fall

- Vi vil se det i overskuelig framtid, sier terrorforsker Magnus Ranstorp.

Den islamske statens (IS) tap av «hovedstaden» Raqqa i forrige uke hilses som en stor seier for humanismen over barbariet.

Likevel er ondet langt fra utryddet.

At «kalifatet» nå er på vei mot kollaps, med tap av store områder, kan tvertimot føre til terror i Europa, tror terrorforsker Magnus Ranstorp ved Forsvarshøgskolen i Stockholm.

JUBEL OG GLEDE: USA-støttede syrere har tatt over IS sitt hovedsete Raqqa. Video: Scanpix/Cnn Vis mer

- Spektakulære terrorangrep

- De vil bruke spektakulære terrorangrep i Vesten for å komme tilbake, og det vil vi se i overskuelig framtid, sier Ranstorp til Dagbladet.

Selv om han ikke tror IS vil ha kapasitet til storskala-angrep i storbyer, frykter han i stedet et høyere antall terrorangrep.

- Det kommer til å bli en kombinasjon av ulike typer angrep, lastebiler, kniver, automatvåpen. Det kan også skje at de kidnapper individer og holder dem som gisler, og halshogger dem og filmer det, sier Ranstorp.

I Syria og Irak spår han at IS-tilhengere i frigjorte områder vil prøve å gå i ett med mengden i større byer, og «komme ut fra skyggene» for å forstyrre gjenoppbyggingen med angrep innenfra.

- Sterk propaganda-evne

Da IS var på høyden i 2014 og 2015, styrte de over en befolkning på nærmere 12 millioner for det meste i Syria og Irak, ifølge researchfirmaet RAND Corp.

Antallet IS-krigere i de to landene anslås nå av Pentagon til omtrent 6500, fra å ha vært oppe i 30.000, skriver USA Today.

KRIGSHERJET: Den syriske byen Raqqa er merket etter år med krig. Video: CNN / Gabriel Chaim Vis mer

Til tross for erobringen av Raqqa, er krigen mot IS i Irak og Syria langt fra over.

«Fordi Raqqa aldri var et operativt nøkkel-senter for IS, betyr det ikke en betydelig reduksjon i gruppens kapasitet å miste byen», skriver Lina Khatib i International Business Times.

Khatib, som leder Midtøsten- og Nordafrika-programmet ved det britiske forskningsintituttet Chatham House, påpeker at IS' øverste ledelse ikke holdt til i byen.

«Det betyr at gruppens evne til å skape og spre propaganda og militære operasjoner fortsatt er relativt sterk», skriver hun.

Khatib tror ikke at «Den islamske staten» vil forsvinne, men forandre seg og få mer karakter av et opprør, med nye grupper som springer ut av den gamle.

- 43000 fremmedkrigere

Etter hvert som USA-støttede Syrias demokratiske styrker og andre grupperinger vinner terreng mot IS, vil presset mot de gjenværende IS-krigerne bli stadig sterkere.

Da vil mange av dem prøve å komme seg unna.

For de utenlandske IS-krigerne tror Magnus Ranstorp det vil bli veldig vanskelig å forsvinne i mengden, ikke minst fordi språket vil avsløre dem.

New York Times skrev i 2016 at det siden 2011 hadde kommet 43000 slike krigere fra 120 land.

Lina Khatib tror mange av disse vil slutte seg til nye krigførende grupper som har sprunget ut av IS.

«Det er sannsynlig at utenlandske krigere som ikke har noe sted å dra utenfor Syria og Irak vil bli tiltrukket av hvilken som helst gruppe de kan slutte seg til», skriver hun.

- Får det tøft

Mange vil trolig også prøve å ta seg tilbake til sine hjemland.

- Det er ingen bølge, men stadig forsøker individer å ta seg hjem. Da er de avhengig av hva de har av reisedokumenter, sier Ranstorp, og nevner falske pass blant metodene de vil måtte ty til.

Han sier at de som vil hjem vil få det mye vanskeligere nå enn de ville fått det under flyktningkrisen i 2015, da oppimot en million mennesker flyktet til Europa.

Ifølge Ranstorp er det avgjørende at land som Norge og Sverige bruker en kombinasjon av kontroll og forebygging for å sørge for at hjemvendte IS-medlemmer ikke griper til terror igjen.

- Det handler om å ha kontakt med familiene og individene slik at man vet at de ikke blir en sikkerhetsrisiko i framtida, sier han.

- Mangler alternativer

Magnus Ranstorp konstaterer at IS har mistet mye, men fortsatt er tungt til stede i Sinai, Jemen, Libya, Afghanistan og Sentral-Asia.

- Man har ikke kommet ideologien til livs, sier Ranstorp.

Han sier at kjernen i det hele kommer fra Midt-Østen, fra den «salafistiske jihadismen» - altså ekstrem, bokstavtro islam, og en tro på voldelig, hellig krig.

- Den har spredt seg i mangel på alternativer. I flere årtier har det vært vært undertrykkende regimer, økonomisk stagnasjon, ujevn utvikling, konflikter i regionen, og befolkningsvekst med en ung befolkning som ikke har framtidstro og utdanningsmuligheter, sier han.

- Går ikke å løse

Denne ekstreme salafist-idelologien har fått følger over store deler av verden. I Vest-Europa har den ført til heftige motreaksjoner.

- Det er konflikt mellom det religiøse og det sekulære, mellom det kollektivistiske og det individualistiske, mellom høyreekstreme og salafistiske jihadister, sier Ranstorp.

Nå har alle disse tingene viklet seg inn i hverandre, og blitt en forferdelig floke.

- Det er så mange bunner i konfliktene at det går ikke å løse det, sukker Ranstorp.