CORONAVIRUSET: På verdensbasis er det omkring 100 ulike kandidater som jobber med å ferdigstille en vaksine. Reporter: Celina Morken. Video: KameraOne / NTB Scanix Vis mer

Coronaviruset:

Forsker: Vaksine mindre sannsynlig

Coronaviruset forsvinner raskt. Det vanskeliggjør utviklingen, sier en av vaksineforskerne ved Oxford University.

Publisert

De siste månedene har det vært jobbet på spreng for å komme opp med en vaksine mot coronaviruset SARS-CoV-2.

Blant vaksinekandidatene som har vært mest omtalt, er vaksinen som utvikles ved det prestisjefylte Oxford University.

- Jeg er 80 prosent sikker på at vaksinen vil virke, uttalte vaksineprofessor Sarah Gilbert ved universitetet til The Times så seint som i april.

Halvannen måned seinere, mener det samme universitetet at denne sannsynligheten er en helt annen.

Årsaken: Viruset forsvinner for raskt.

- Kappløp mot viruset

På verdensbasis jobbes det med over 100 ulike vaksinekandidater mot coronaviruset som så langt har kostet omkring 350 000 menneskeliv.

De aller fleste av kandidatene ligger fortsatt i en såkalt preklinisk fase av utviklingen.

Størst forventninger har det derfor vært til de i underkant av 10 kandidatene som er i fase en og to av den kliniske utprøvingen. Blant disse er vaksinen som utvikles av nettopp Oxford.

KUR: Slik kan vaksinen, som er under utvikling, stoppe coronaviruset. Video fra AP. Reporter: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. 17.03.2020. Vis mer

I begynnelsen av mai igangsatte forskningsgruppa forsøk på mennesker, og flere hundre briter har så langt fått en vaksine. I midten av juni venter forskerne svar på effekten av denne.

Få uker før det første testresultatet skal foreligge, advarer nå instituttets direktør, professor Adrian Hill, om at sannsynligheten for at det i det hele tatt blir noe resultat på utprøvingen er redusert til 50 prosent, skriver Sky News.

Årsaken er at antall smittetilfeller har sunket så drastisk i Storbritannia de siste ukene, at det ikke lenger finnes nok folk å teste vaksinen på.

- Det er et kappløp mot det forsvinnende viruset, og mot tida. Vi sa tidligere at det var en 80 prosent sannsynlighet for å utvikle en effektiv vaksine innen september, men på dette tidspunktet er det en 50 prosent sannsynlighet for at vi ikke får noe resultat overhodet, uttalte Hill til The Sunday Telegraph og la til:

- Vi er i den bisarre posisjonen at vi ønsker at Covid-19 skal forbli, om ikke annet for en liten stund.

Lørdag ble det rapportert om 282 dødsfall ved britiske sykehus og pleiehjem.

Selv om tallet fortsatt er høyt sett med norske øyne, utgjør det et drastisk fall fra dagene da landet gjennomgikk smittetoppen, med omkring 1000 dødsfall daglig. Totalt har landet nesten 37 000 registrerte dødsfall og over 261 000 registrerte smittetilfeller.

Vanskeliggjør godkjenning

Flere har uttalt seg edruelig rundt muligheten for en vaksine mot det nye coronaviruset. Blant disse er den anerkjente britiske legen, forskeren og professoren David Nabarro, som har sagt at vi ikke bør regne med en vaksine.

Også fagdirektør i FHI, Frode Forland, var enig i Nabarros utsagn og trakk blant annet fram eksempler på flere sykdommer det ikke har vist seg mulig å lage noen effektiv vaksine mot.

Den britiske helsesekretæren Matt Hancock har tidligere uttalt at Storbritannia legger inn alt de kan i vaksineutviklingen. Forrige uke kom imidlertid en av landets høyeste helsetopper, Jonathan Van-Tam, med den uønskede beskjeden: «Vi kan ikke være sikre på at vi vil få en vaksine», ifølge The Guardian.

Gunnveig Grødeland er seniorforsker ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo og ekspert på immunsystemer, virus og vaksineutvikling.

Hun sier til Dagbladet at smittetallene i Storbritannia ikke vil vanskeliggjøre en effektiv vaksine, men å få vaksinen godkjent.

- Nå er de i gang med fase to og tre, men for å få vaksinen godkjent må en visst antall personer faktisk bli syke for at man kan bevise at vaksinen har effekt.

FORSKER: Gunnveig Grødeland, seniorforsker ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo. Foto: UIO
FORSKER: Gunnveig Grødeland, seniorforsker ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo. Foto: UIO Vis mer

Selv er hun er enig i denne utfordringen, men er likevel uenig i at dette betyr at det vil bli mer usannsynlig å få en vaksine på sikt.

Dersom smittetallene faller så lavt at en vaksine ikke kan godkjennes, kan utprøvingen nemlig fortsette der den slapp ved en eventuell ny smittetopp, forklarer Grødeland.

- Det har ikke kommet noen ny immunologisk kunnskap som tilsier at vi ikke skal klare å få en vaksine, men vi vet uansett ikke hvor lenge immuniteten ved den vil vare. I verste fall blir den som influensavaksinen, at den bare tar viruset én sesong.

Hun understreker også at vi aldri har hatt en vaksine som er 100 prosent effektiv i alle individer, og at det derfor ikke er noen grunn til at vi skal få det nå. Det man håper på er en vaksine som er tilstrekkelig nok til at vi danner en flokkimmunitet.

FHI med vaksinestrategi

Selv om det fortsatt er stor usikkerhet rundt en eventuell effektiv vaksine mot coronaviruset, har FHI utarbeidet en vaksinestrategi og har i den forbindelse opprettet en gruppe som arbeider med spørsmål omkring hvordan Norge kan få fatt i en eventuell vaksine.

- Foreløpig har ingen kunnskap om hvem som vil bli produsent / produsenter av godkjent vaksine. Produksjonskapasitet er klart en utfordring på verdensbasis hvis og eventuelt når vi får en godkjent vaksine, sier avdelingsdirektør i FHI, Britt Wolden til Dagbladet.

Gruppa ser blant annet på hvordan Norge kan skaffe den eventuelle vaksinen, hva prioriteringsrekkefølgen skal være, hvordan eventuelt mottak, distribusjon og vaksinasjon skal foregå, samt andre aspekter omkring overvåking og informasjon rundt vaksinasjonskampanjen, dersom det kommer en vaksine.

- Utvikling av vaksine mot covid-19 er i en startfase vi følger med i arbeidet som pågår, sier Wolden og legger til at FHI først må kjenne vaksinen for å kunne anbefale bruk.

- Det er grunn til å tro at en covid-19 vaksine i første omgang vil være tilgjengelig for helsepersonell og personer i risikogruppe for alvorlig sykdom.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer