Forskere: - Disse tennene stammer fra en inntil nå ukjent menneskeart

Levde for mellom 3,3 og 3,5 millioner år siden.

NY ART: Denne kjeven stammer fra menneskearten  "Australopithecus deyiremeda", fastslår forskere i en ny studie. Det er en inntil nå uoppdaget menneskeart, som levde for over 3 millioner år siden, mener de. Foto: Laura Dempsey/Cleveland Museum of Natural History/AP/Scanpix
NY ART: Denne kjeven stammer fra menneskearten "Australopithecus deyiremeda", fastslår forskere i en ny studie. Det er en inntil nå uoppdaget menneskeart, som levde for over 3 millioner år siden, mener de. Foto: Laura Dempsey/Cleveland Museum of Natural History/AP/Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): Et kjevebein som er funnet i Afar-regionen i Etiopia kan stamme fra en inntil nå uoppdaget variant av våre aller eldste forfedre.

I en ny studie, publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature, konkluderer forskerne med at tennene stammer fra en art de har navngitt Australopithecus deyiremeda.

Likner Lucy Da fossilet av kjevebeinet ble funnet, antok forskerne at det stammet fra et menneske som levde for 2,8 millioner år siden.

Men i den nye studien fastslås det at kjevebeinet er mye er eldre, og at Australopithecus deyiremeda levde for mellom 3,3 millioner og 3,5 millioner år siden.

Dette er den perioden da mennesket utviklet seg fra apeliknende vesener.

Fossilet har flere likhetstrekk til sin kjente stamsøster Lucy, som ble funnet tre og en halv mil lengre sør i 1972. Lucy, som tilhører arten Australopithecus afarensis levde for 3,2 millioner år siden.

Mindre kinntenner Det er tannstillingen og formen på kjeven som gjør at forskerne mener dette er fra en inntil nå ukjent menneskeart, skriver Forskning.no.

Kinntennene er mindre enn hos Lucy, bortsett fra visdomstennene i underkjeven. I tillegg sitter kinnbena i overkjeven lenger fram, og underkjeven er tykkere.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer