Forskere får ikke forske

Hege Carlsen (48) er ansatt ved Universitetet i Oslo for å drive medisinsk forskning. Pengemangel kan tvinge henne til å ta imot lønn uten å produsere forskningsresultater.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Universitetene og høgskolene skriker etter hele 200 millioner kroner, bare for å opprettholde stipendiatstillinger. Nå krever de at staten trår til og spytter inn pengene.

- Det koster penger hvis vi skal produsere forskningsresultater. Formelt sett er universitetet forpliktet til å betale lønnen vår. Men det som skjer at vi ikke får nok penger til driftsutgifter og forbruksvarer. Dette kan gjøre det vanskeligere å produsere gode forskningsresultater, sier Carlsen, og understreker at dette gjelder alle forskere ved universitetene.

Men Carlsen, som forsker på kroniske betennelser i tarmen, frykter ikke oppsigelse, fordi universitetet er bundet av ansettelseskontrakten.

- Jeg forsker fordi jeg ønsker å komme med resultater. Men det er vanskelig når det er så dyrt. Forskning i dag er ikke slik at vi bare kan sitte ved laboratoriebenken å trikse og mikse, påpeker hun.

Må søke støtte

Dette fører til at hun og andre forskere må søke på ulike fond for å skaffe nok penger som kan dekke utgiftene. Hun får økonomisk støtte fra Helse- og rehabiliteringsfondet, men dette dekker bare lønnsutgifter.

- Vi må bruke mye tid og ressurser på å søke ulike fond. Denne tida kunne vi ha brukt til å produsere forskningsresultater. Ingen stipendiater er spesielt fornøyde med ordningen slik den er i dag, men vi har konstatert at virkeligheten er slik nå, sier Carlsen.

Lite penger gjør også at hun ikke får dekket utgifter til å dra på kongresser eller andre faglige seminarer.

Trenger 200 millioner

I et brev til Stortingets finanskomité krever nå Universitets- og høgskolerådet 200 millioner kroner til stipendiat- og postdoktorstillinger ved norske universiteter og høgskoler.

Bare ved Universitetet i Oslo er det et behov for 80 millioner kroner for å opprettholde stillinger som allerede eksisterer.

- Resultatet er at vi tar imot stipendiatstillinger vi får tildelt, fra blant annet forskningsrådet. Samtidig må vi holde igjen på egne ledige stillinger, fordi vi ikke har nok stillingshjemler, opplyser Toril Johansson, studie- og forskningsdirektør ved Universitetet i Oslo.

- Betyr ikke det at antallet stipendiatstillinger burde vært kuttet?

- Det er et stort behov for rekruttering til norsk forskning, og det er ikke ønskelig å kutte i stillinger. Men mange fag sliter med å få tak i de beste hovedfagsstudentene, fordi de gjerne velger å jobbe i stedet for å gå videre som stipendiater. Der får de betydelig bedre betalt, sier Johansson.

Stortingets utdanningskomité foreslår å bevilge 50 millioner kroner til å opprette nye stillinger i 2001, og 50 millioner til omstilling ved universitetene.

<B>FOR DYRT:</B> Stpiendiat Hege Carlsen (43) på Institutt for patologi ved Universitetet i Oslo koster universitetet for mye hvis hun skal forske.