Forskere fortviler over sjokkfunn:
- Skremmende

«Tiden er i ferd med å renne ut, og det må handles nå», advarer forskere, etter skremmende nye funn i verdens største korallrev.

KAN DØ UT: Great Barrier Reef, verdens største korallrev, strekker seg over et område som er 2300 kilometer langt. Revet, som er oppført på FNs verdensarvliste, er i likhet med en lang rekke korallrev på den sørlige halvkule sterkt truet. Bildene viser ødeleggelsene etter en blekingshendelse i Amerikansk Samoa i 2015. Foto: The Ocean Agency
KAN DØ UT: Great Barrier Reef, verdens største korallrev, strekker seg over et område som er 2300 kilometer langt. Revet, som er oppført på FNs verdensarvliste, er i likhet med en lang rekke korallrev på den sørlige halvkule sterkt truet. Bildene viser ødeleggelsene etter en blekingshendelse i Amerikansk Samoa i 2015. Foto: The Ocean Agency Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

For tre år siden ble det slått full alarm: Naturperla og verdensarvområdet Great Barrier Reef i Australia står i fare for å dø ut. Kanskje for godt. Nær én fjerdedel av korallene i det enorme revet hadde allerede dødd ut, og mange forskere mente det kunne være for seint å redde resten.

Allerede ett år seinere kom imidlertid det mange oppfattet som en gladmelding, da UNESCO utelot verdens største korallrev fra FN-organisasjonens liste over truede verdensarvsteder. Australias regjering omtalte det som en stor seier, samtidig som at flere forskere kritiserte avgjørelsen og pekte på at korallrevet sakte, men sikkert, dør ut.

Nå kommer en ny katastrofal melding. Denne gang fra ingen ringere enn The Great Barrier Marine Park Authority, det statelige organet som forvalter det enormt viktige korallrevet.

- Må handles nå

Den klare meldingen i rapporten, som blir utgitt hvert femte år, er at langtidsprognosene for verdens største korallrev nå er «veldig dårlige».

Det er første gang de bruker så sterke ord i rapporten.

Den største trusselen er utvilsomt klimaendringer, slås det fast i rapporten. Deretter følger utvikling av kystnære områder, avrenninger fra land og direkte forstyrrelser fra mennesker - som ved ulovlig fiske.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer