Forskere frykter livløse fjorder

Havforskere frykter nå for livet i sjøen, etter at høstens rekordregn har ført enorme mengder næringssalter ut i havet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Vi frykter økte problemer med oksygenmangel i fjordene og deler av Nordsjøen, Skagerak og Kategat til våren. Risikoen for kraftig algeoppblomstring er også stor, særlig hvis dette været fortsetter, sier seniorforsker Einar Svendsen ved Havforskningsinstituttet i Bergen til Nationen.

Næringssalter gir grobunn for algevekst, og er allerede et stort miljøproblem i Nordsjøen. Oppblomstring av giftige alger truer både oppdrettsfisk og det naturlige livet i sjøen. Algene forbruker mye oksygen, spesielt når de dør, noe som kan føre til oksygenmangel.

- I noen fjorder og havområder, spesielt i Kategat, har vi stadig vekk oksygenmangel av naturlige årsaker, som ødelegger livet der. Den situasjonen vi har nå, kan føre til at dette skjer over større områder og ned til større dyp, sier Svendsen, men understreker overfor Nationen at dette er i verste fall. Det kan gå helt fint også.

- I tillegg til flommen, har det vært ekstremt varmt. Alt dette gjør at det kan skje mye spennende på senvinteren og tidlig vår. Siden algeveksten er avhengig av lys, kan vi ikke se de store effektene ennå. Men det kan begynne alt i januar eller februar, sier Svendsen.

Statens forurensningstilsyn mener vi ikke har noe å frykte. - Flommen i 1995 fikk ingen store negative konsekvenser. Ingen ting tilsier at vi får det nå heller, sier seksjonsleder Vibeke Riis til Nationen.

I 1988 drepte den giftige algen chrysocromulina store mengder tang og sjødyr i fjæra langs Sørlandskysten.