<b>VIKTIG INSTRUMENT: </b>Dataene fra de 27 antennene som utgjør Very Large Array i New Mexico kombineres til ett radiobilde. Foto: NTB Scanpix
VIKTIG INSTRUMENT: Dataene fra de 27 antennene som utgjør Very Large Array i New Mexico kombineres til ett radiobilde. Foto: NTB ScanpixVis mer

Forskere har endelig funnet kilden til mystiske signaler i rommet

Kommer fra en dverggalakse flere milliarder lysår unna. 

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Astronomer har nå lokalisert kilden til et mystisk objekt som sender ut hurtige radiobølger med like mye energi som 500 soler.

Funnet er rapportert i Nature.

Man antar at det sendes ut mange slike bølger i verdensrommet, men de har bare blitt observert av teleskop 17 ganger tidligere.

Først oppdaget i 2007

Fenomenet «hurtige radioglimt» eller Fast Radio Burst, som det heter på engelsk, ble først oppdaget i 2007, etter at forskere undersøkte arkivdata som Parkes Observatory i Australia hadde samlet inn i 2001.

De fant ut at det hadde blitt observert energirike glimt av radiostråling 24 august 2001, som bare varte noen millisekunder. Siden det var første gangen noe slikt ble observert, antok man at det var en målefeil et sted, at det for eksempel kunne skyldes sauer som løp inn i elektriske gjerder. Det hjalp ikke at man litt seinere måtte medgi at noen av observasjonene de trodde var radioglimt skyldtes mikrobølgeovner.

Litt av problemet har vært at det ikke nytter å bare bruke ett teleskop. Flere må jobbe sammen, og det krever stor datakapasitet. Ifølge Nature brukte de denne gangen en kombinasjon av Very Large Array i New Mexico, og European VLBI Network i Europa.

Derfor har man fram til nå ikke klart å finne kilden til radiobølgene.

- Puslete vert

Dette signalet, som har fått navnet FRB 121102 er det eneste som har vært plukket opp gjentatte ganger. Det ble første gang observert 2. november 2012, derav navnet.

Forskerene fant nå at signalene kommer fra en dverggalakse 2,5 millarder lysår unna. Og den er altså ikke så stor, noe som overrasker ettersom energien som kommer derfra er så sterk.

- Vertgalaksen er puslete, sier Shiharsh Tenkdulkar, en astronom fra McGill-universitetet i Montreal, og en fra teamet til Nature.

- Det er merkelig. Med færre stjerner enn mange galakser, var det mindre sjanse for at dverggalakser skulle være vert for hva det nå enn er som skaper hurtige radiobølger. Det inkluderer nøytronstjerner, som har vært en av hovedkandidatene til å være kilden til hurtige radiobølger.

Det er fortsatt mye arbeid som må gjøres videre. Man vet ennå ikke hva det er.

Men flere forskere vil nok kaste seg over dette framover. I British Columbia bygger man allerede et teleskop spesiallaget for å ta imot slike radiobølger.

- Imponerende og inspirerende

Bjørn Samset, fysiker, klimaforsker og forskningsleder ved CICERO fascineres av funnene.

- Disse nye resultatene er både imponerende og inspirerende, for alle som har sett opp på nattehimmelen og lurt på hva som kan finnes der ute. Jeg slutter aldri å la meg fascinere av hvor mye vi klarer å avsløre «bare» ved hjelp av noen antenner og kameraer, sier han til Dagbladet.

Han påpeker at vi har visst en stund at jorden stadig treffes av korte, veldig intense utbrudd av radiostråling, men at man ikke har klart å bli enige om forklaringen på hva og hvorfor.

- Sånt pirrer nysgjerrigheten. Det blir litt som når vi mennesker for lenge, lenge siden satt rundt et bål om kvelden, og forsøkte å gjette på hva alle lydene var. Fugler og nattaktive dyr kunne vi nok kjenne igjen, men så kommer det kanskje et digert brak, som av noe som velter et tre. Ingen dyr vi kjenner kan la laget den lyden - så hva var det? Det astrofysikerne her har gjort er ikke helt å finne det som laget lyden, men i hvert fall å finne ut nøyaktig hvor det bor. Ut fra det kan vi gjette ganske godt på hva det er også, sier Samset til Dagbladet.

Sannsynligvis, og ikke overraskende har dette antakelig med et sort hull å gjøre, mener han.

- Det er som forventet, fordi sorte hull er de stedene i universet hvor det stort sett blir pakket mest energi inn på små områder, og hvor vi derfor kan forvente denne typen gigantiske utbrudd. Men akkurat hva som skjedde, det må de forske videre på.

Ingen revolusjon, men klargjørende

Snarere enn en revolusjon, er dette noe som gjør at man får et klarere bilde av universet.

- Å finne kilden til et radioutbrudd er ikke i seg selv noe som revolusjonerer astrofysikken, men det plasserer en puslespillbrikke til på omtrent riktig sted. Vi kan nå anta at et sort hull er kilden her, vel og bra, men samtidig kan vi avvise en hel del andre muligheter.

Det er akkurat denne typen oppdagelser vi trenger, mener han.

- Og den smaker ekstra godt når vi ser hvor grundige forskerne har vært , de har brukt mange typer teleskop etter hverandre, for eksempel, og virkelig jobbet for å få de riktige bildene. Og de har vært heldige, det er ikke lett å få låne de store teleskopene.

Tiden framover blir spennende, tror Samset.

- Tenk at denne ujevne kilden til sterke radiostråler faktisk lyste opp akkurat mens de så på! Det er slikt det blir forskningslegender av. Som fysiker med sterk interesse for verdensrommet venter jeg spent på neste episode i denne sagaen, sier Samset til Dagbladet.