STORE MULIGHETER: Å frambringe avkom fra to likekjønnede individer kan på sikt gi store muligheter på ulike felt - f.eks. for homofile par som ønsker avkom med begge partnernes gener. Illustrasjonsfoto: Robert F. Bukaty/AP/Scanpix
STORE MULIGHETER: Å frambringe avkom fra to likekjønnede individer kan på sikt gi store muligheter på ulike felt - f.eks. for homofile par som ønsker avkom med begge partnernes gener. Illustrasjonsfoto: Robert F. Bukaty/AP/ScanpixVis mer

Forskere har frambrakt mus fra to fedre

Kan åpne for at homofile par får barn med begges gener, uten at surrogatmoren bidrar med sine.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Forskere har lyktes med å frambringe mus som har to genetiske fedre, ifølge en studie publisert i nettutgaven av Biology of Reproduction.

Gjennombruddet har drastiske implikasjoner for videre genforskning, da det på sikt kan åpne for at f.eks. homofile par kan få barn som har begges gener i stedet for bare den enes, slik utfallet blir med dagens sæddonor- og surrogatmorløsninger.

Forskerne framholder at deres forskningsresultater innebærer en ny form for reproduksjon blant pattedyr, og at metoden kan brukes for å kombinere genetiske egenskaper fra to hannindivider uten å involvere noen hunn.

I ytterste konsekvens kan det la seg gjøre å produsere sæd- og eggceller fra én hann. Dette kan brukes for å bevare utrydningstruede dyrearter der tilfanget av hunnindivider er begrenset; og til å forbedre husdyrbestander, ved å dyrke fram ønskede genetiske egenskaper fra to hannindivider i stedet for å bringe inn en hunn med andre egenskaper.

Komplisert Den kompliserte metoden bruker flere generasjoner på å frambringe både han- og hunkjønnsindivider. Den kombinerer gener fra to hannmus og gjør bruk av surrogatmødre, forklarer forskerteamet fra M.D Anderson-kreftsenteret ved Texas-universitetet i Houston, ledet av Dr. Richard R. Behringer.

Her følger en beskrivelse av metoden:

Artikkelen fortsetter under annonsen

1. Teamet manipulerte først vevsceller fra et hannfoster for å frambringe pluripotente stamceller (stamceller som kan bli til de fleste organceller i en organisme, red.anm.).

2. På et vis forskerne ikke gjør rede for, mistet ca. 1 prosent av disse stamcellene Y-kromosomet (kjønnskromosomet mannlige individer får fra faren, red.anm.), slik at de endte opp som XO-celler (celler med bare ett kvinnelig kjønnskromosom, red.anm.).

Vanligvis har mennesker og de fleste andre pattedyr to kjønnskromosomer; personer med XY-sett er menn, de med XX er kvinner. Personer med XO-celler er alltid kvinner, og tilstanden kalles Turners syndrom. Disse kvinnene kjennetegnes av dårlig evne til å lære samt et sett fysiske misdannelser.

Injeksjon 3. Forskerne injiserte muse-XO-cellene i blastocyster (stadiet mellom befruktet egg og foster, red.anm.) fra kvinnelige donormus, og disse tidlige embryoene ble så implantert inn i surrogatmormus.

4. Da surrogatmødrene nedkom, var det kvinnelige avkommet kimærer (individ som består av celler fra flere embryoer, red.anm.) som hadde kromosomsammensetningen XO/XX - med ett X-kromosom fra de opprinnelige hannmusecellene.

5. Til sist paret forskerne de kvinnelige kimærene med vanlige hannmus. Resultatet var mannlig og kvinnelig avkom hvorav noen hadde gener fra to fedre - dvs. fra den vanlige hannmusa og fra de pluripotente stamcellene.

- Også for kvinner På sikt håper forskerne en dag å kunne frambringe menneskeeggceller fra mannlige stamceller i en levende mann. Dette vil gjøre behovet for å lage XO-celler overflødig.

Uansett vil fremdeles kvinner på et eller annet stadium måtte bringes inn i prosessen; de trengs for å bære fram det ferdige barnet - og forskerne ser også muligheten for at teknikken også kan modifiseres til å frambringe avkom fra to mødre.

De understreker også at før metoden kan brukes på mennesker, må det jobbes med å forbedre de pluripotente stamcellene slik at de egner seg til behandling.

STOLTE FEDRE: New York-paret Chris Hietikko (t.v.) og Jeffrey Parsons med sønnen Henry, som ble unnfanget med hjelp av en surrogatmor. I framtida kan kanskje homofile par få barn som har begges gener, uten at surrogatmoren deltar genetisk. Foto: Emmanuel Dunand/AFP/Scanpix
STOLTE FEDRE: New York-paret Chris Hietikko (t.v.) og Jeffrey Parsons med sønnen Henry, som ble unnfanget med hjelp av en surrogatmor. I framtida kan kanskje homofile par få barn som har begges gener, uten at surrogatmoren deltar genetisk. Foto: Emmanuel Dunand/AFP/Scanpix Vis mer