Forskere har frambrakt mus fra to fedre

Kan åpne for at homofile par får barn med begges gener, uten at surrogatmoren bidrar med sine.

STORE MULIGHETER: Å frambringe avkom fra to likekjønnede individer kan på sikt gi store muligheter på ulike felt - f.eks. for homofile par som ønsker avkom med begge partnernes gener. Illustrasjonsfoto: Robert F. Bukaty/AP/Scanpix
STORE MULIGHETER: Å frambringe avkom fra to likekjønnede individer kan på sikt gi store muligheter på ulike felt - f.eks. for homofile par som ønsker avkom med begge partnernes gener. Illustrasjonsfoto: Robert F. Bukaty/AP/Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): Forskere har lyktes med å frambringe mus som har to genetiske fedre, ifølge en studie publisert i nettutgaven av Biology of Reproduction.

Gjennombruddet har drastiske implikasjoner for videre genforskning, da det på sikt kan åpne for at f.eks. homofile par kan få barn som har begges gener i stedet for bare den enes, slik utfallet blir med dagens sæddonor- og surrogatmorløsninger.

Forskerne framholder at deres forskningsresultater innebærer en ny form for reproduksjon blant pattedyr, og at metoden kan brukes for å kombinere genetiske egenskaper fra to hannindivider uten å involvere noen hunn.

I ytterste konsekvens kan det la seg gjøre å produsere sæd- og eggceller fra én hann. Dette kan brukes for å bevare utrydningstruede dyrearter der tilfanget av hunnindivider er begrenset; og til å forbedre husdyrbestander, ved å dyrke fram ønskede genetiske egenskaper fra to hannindivider i stedet for å bringe inn en hunn med andre egenskaper.

Komplisert Den kompliserte metoden bruker flere generasjoner på å frambringe både han- og hunkjønnsindivider. Den kombinerer gener fra to hannmus og gjør bruk av surrogatmødre, forklarer forskerteamet fra M.D Anderson-kreftsenteret ved Texas-universitetet i Houston, ledet av Dr. Richard R. Behringer.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer