Plast i havet

Forskere: Har funnet plast i krepsdyr som lever i de mest skjulte stedene i Stillehavet

- Bekymringsfull, sier forsker.

FORURENSNING: Plast som brytes langsomt ned til mindre partikler, som kalles mikroplast. Denne prosessen kan ta flere hundre år, og miljøvernere frykter effekten dette kan ha på næringskjeden. Illustrasjonsfoto: Rich Carey / Shutterstock / NTB scanpix
FORURENSNING: Plast som brytes langsomt ned til mindre partikler, som kalles mikroplast. Denne prosessen kan ta flere hundre år, og miljøvernere frykter effekten dette kan ha på næringskjeden. Illustrasjonsfoto: Rich Carey / Shutterstock / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): En studie fra Newcastle University viser at all plasten i havet ikke bare rammer fisk, sjødyr og skalldyr som lever nært land. Forskere har også funnet plastfibre i fordøyelsessystemet til skalldyr som knapt ser dagslys - de som lever i de mest avsidesliggende stedene i Stillehavet.

Universitetet skriver i en pressemelding at deres forskning viser at dyr som lever i de seks dypeste stedene på jorda, har menneskeskapt plast i fordøyelsessystemet.

- Dette er et veldig bekymringsfullt funn. Det viser omfanget av problemet, at man har funnet plastfibre i dyr som lever på nesten 11 kilometer dyp, sier professor Alan Jamieson, som har ledet forskningen.

Undersøkte krepsdyr

Forskerne har undersøkt krepsdyr som lever i seks ulike havgroper i Stillehavet: Marianagropen, Japan-gropa, Izu-Bonin-gropa, Peru-Chile-gropa (også kjent som Atacama-gropa), New Hebrides-gropa og Kermadec-gropa.

Gropene er mellom sju til 10 kilometer dype og 90 krepsdyr har blitt undersøkt i studien.

Ifølge forskerne varierte antallet krepsdyr med plastfibre i fordøyelsessystemet fra 50 prosent i New Hebrides-gropa til alle i Marianagropen. Marianagropen er verdens dypeste havgrop på 10 890 meter.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer