FORURENSNING: Plast som brytes langsomt ned til mindre partikler, som kalles mikroplast. Denne prosessen kan ta flere hundre år, og miljøvernere frykter effekten dette kan ha på næringskjeden. Illustrasjonsfoto: Rich Carey / Shutterstock / NTB scanpix
FORURENSNING: Plast som brytes langsomt ned til mindre partikler, som kalles mikroplast. Denne prosessen kan ta flere hundre år, og miljøvernere frykter effekten dette kan ha på næringskjeden. Illustrasjonsfoto: Rich Carey / Shutterstock / NTB scanpixVis mer

Plast i havet

Forskere: Har funnet plast i krepsdyr som lever i de mest skjulte stedene i Stillehavet

- Bekymringsfull, sier forsker.

(Dagbladet): En studie fra Newcastle University viser at all plasten i havet ikke bare rammer fisk, sjødyr og skalldyr som lever nært land. Forskere har også funnet plastfibre i fordøyelsessystemet til skalldyr som knapt ser dagslys - de som lever i de mest avsidesliggende stedene i Stillehavet.

Universitetet skriver i en pressemelding at deres forskning viser at dyr som lever i de seks dypeste stedene på jorda, har menneskeskapt plast i fordøyelsessystemet.

SØPPELØYA: Det flyter over med plast og søppel på Midwayøyene. I 2050 vil det være mer plast enn fisk i havet. Video: CNN Vis mer

- Dette er et veldig bekymringsfullt funn. Det viser omfanget av problemet, at man har funnet plastfibre i dyr som lever på nesten 11 kilometer dyp, sier professor Alan Jamieson, som har ledet forskningen.

Undersøkte krepsdyr

Forskerne har undersøkt krepsdyr som lever i seks ulike havgroper i Stillehavet: Marianagropen, Japan-gropa, Izu-Bonin-gropa, Peru-Chile-gropa (også kjent som Atacama-gropa), New Hebrides-gropa og Kermadec-gropa.

Gropene er mellom sju til 10 kilometer dype og 90 krepsdyr har blitt undersøkt i studien.

Ifølge forskerne varierte antallet krepsdyr med plastfibre i fordøyelsessystemet fra 50 prosent i New Hebrides-gropa til alle i Marianagropen. Marianagropen er verdens dypeste havgrop på 10 890 meter.

VERDENS MEST FORURENSEDE: Ubebodde Hendersonøya i det sørlige Stillehavet er på Unescos verdensarvliste. Da australske forskere ankom øya i 2015 ble de målløse over tilstanden på øya. Video: Jennifer Lavers / AP Vis mer

- Dyphavsorganismer er avhengig av maten kommer fra overflaten. Det fører til at de får i seg uønskede komponenter, som plast og forurensede stoffer, sier Jamieson.

Forskningslederen sier at ut fra antallet steder de fant plast i krepsdyrene, mener han at dette ikke bare er et isolert tilfelle, men et globalt problem.

Plastfibrene som er funnet i krepsdyrene, brukes i tekstiler, som nylon og polyamid.

Mer plast enn fisk

Innen 2050 kan det være mer plast enn fisk i havet, ifølge World Economic Forums rapport fra 2016.

Minst åtte millioner tonn plast ender hvert år i havene verden over, og det meste er engangsemballasje. Det betyr at 95 prosent av plastmaterialene, til en årlig verdi av mellom 700 og 1000 milliarder kroner, kastes bort.

Hvis utviklingen fortsetter, vil det være mer plastavfall enn fisk i verdenshavene i 2050, målt etter vekt.

Forskere sier at de økologiske konsekvensene av søppel i havet er alvorlige, og plast som havner i fordøyelsessystemet hos fisken, kan ende hos mennesker.

Å se en fisk svømme rundt med plast rundt finnene, er ikke lenger blitt et sjokkerende syn. Det er heller ikke lengre en sjeldenhet at sjødyr dør som følge av plastavfall i havet. For rundt 80 prosent av plasten vi finner i havet, har sitt opphav på land.

- Alle blir berørt

Marianne Olsen, marinbiolog og forskningsleder for marin forurensning på NIVA (Norsk institutt for vannforskning), sa til Dagbladet tidlig i november at 50 prosent av plasten blir bare brukt én gang før den kastes.

- Alle blir berørt av å se så mye plast i naturen, spesielt når vi opplever at uskyldige dyr tar skade av det eller vakre naturområder blir dekket av avfall. Det er tragisk når man ser for eksempel skilpadder og andre havdyr med plast rundt kroppen eller i magen. Det blir veldig tydelig at vi gjør noe som ikke er bra for naturen, sa hun.

- Det er virkelig forbrukssamfunnet på sitt verste: bruk og kast, uten å forholde seg til hva som skjer etterpå.