Forskere har gitt mus minner om noe som aldri har skjedd

Håper det kan øke forståelsen av menneskers falske minner.

MANIPULERT: Forskere ved MIT mener at de har klart å gi mus falske minner. Foto: AFP PHOTO/NATIONAL INSTITUTES OF HEALTH/HANDOUT/NTB SCANPIX
MANIPULERT: Forskere ved MIT mener at de har klart å gi mus falske minner. Foto: AFP PHOTO/NATIONAL INSTITUTES OF HEALTH/HANDOUT/NTB SCANPIXVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): En gruppe forskere ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) har klart å gi mus minner om noe som ikke har skjedd.

De håper at resultatet vil være med på å forklare hvorfor mennesker også kan ha falske minner, og at forskningen er med på å vise hvor upålitelig hukommelsen kan være, ifølge The Guardian.

Dramatiske minner Falske minner kan hos mennesker være dramatiske, som at en person husker overgrep som aldri har skjedd, eller det kan være om møter med utenomjordiske vesen. Dette er et kjent problem i rettssystemet.

Det fins ifølge den britiske avisa eksempler på at personer har blitt dømt for kriminelle handlinger, basert på vitneobservasjoner som har vært falske. Dette har blitt avdekket når den dømte senere har blitt frikjent på grunn av DNA-bevis.

I prosjektet har forskeren Susumu Tonagawa og hans kolleger brukt en teknikk som kalles optogenetikk.

Protein Ifølge Forskning.no går dette ut på å få nervecellene, som er med når et minne dannes, til å lage et protein som heter channelrhodopsin, det vil si at minnet på en måte blir fysisk merket i hjernen.

Når dette proteinet stimuleres med lys, aktiveres cellene det sitter på. Dette gjør at forskere kan lyse på hjernen, og få musa til å huske den spesielle hendelsen. 

I dette eksperimentet plasserte forskerne først musene i et kammer, og lot dem utforske det. Da de gjorde dette produserte de aktuelle hjernecellene channelrhodopsin.

Neste dag ble de samme musene plassert i et annet kammer, der de fikk et lite støt, for å framkalle en fryktreaksjon. Samtidig brukte de lys for å aktivisere minnet om det første kammeret.

Assosierer På denne måten lærte musene å assosiere frykten de følte etter det elektriske sjokket med det første kammeret.

I den siste delen av eksperimentet plasserte de musene i det første kammeret igjen. Ifølge forskerne ble musene helt stille, og hadde en typisk fryktreaksjon, selv om de aldri hadde opplevd noe som gjorde dem redd der.

- Vi kaller dette å plassere falske minner i en musehjerne, sier Tonagawa til Science.

Det kan være slik at mennesker også får falske minner når vi opplever noe samtidig som vi tenker på en tidligere hendelse.

- Studien vår viser at de falske minnene og de sanne minnene er basert på svært like, nesten identiske, mekanismer i hjernen. Det er vanskelig for den som har minnene å skille dem fra hverandre, sier Tonagawa.

Upålitelig Han håper at framtidige funn vil vise domstoler hvor upålitelig minner kan være.

Chris French, som forsker på psykologi ved University og London, sier til Guardian at dette eksperimentet er et viktig skritt mot å forstå hva som skjer når mennesker har falske minner.

Han understreker at de falske minnene som de lagde hos musene i eksperimentet er langt mindre kompliserte enn de falske minnene som har skapt debatt i psykologien og psykiatrien. Det kan for eksempel være falske minner om seksuelle overgrep, eller ritualer, bortføring eller overgrep begått av utenomjordiske skapninger, eller om hendelser fra i tidligere liv.