FUNNET NOE?  50 års jakt etter Higgs-bosonet, et sagnomsust partikkel som dagens fysikkmodeller sier må eksistere, kan nærme seg slutten. Foto: AP Photo / Anja Niedringhaus / Scanpix
FUNNET NOE? 50 års jakt etter Higgs-bosonet, et sagnomsust partikkel som dagens fysikkmodeller sier må eksistere, kan nærme seg slutten. Foto: AP Photo / Anja Niedringhaus / ScanpixVis mer

- Forskere har oppdaget en ny partikkel

Men full forvirring om nøyaktig hva som er funnet. Onsdag kan bli en merkedag i fysikken.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): De siste åra har det pågått en intens jakt etter Higgs-bosonet, en av fysikkens store, hellige graler. Fysikere tror denne partikkelen gir andre partikler masse, men det er ett problem: Ingen har helt greid å finne den, selv om den såkalte standardmodellen - kokeboka for hvordan verden er bygget opp - sier den må finnes.

Den enorme partikkelakseleratoren Large Hadron Collider (LHC) ved CERN på den fransk-sveitsiske grensa skal være i stand til å avgjøre dette spørsmålet en gang for alle, og onsdag varsler de nyheter basert på nye eksperimenter under ICHEP-konferansen i Melbourne i Australia.

Dette har kastet ryktebørsen, media og Internett ut i et forvirrende bonanza av mer eller mindre kvalifiserte spekulasjoner, om at Higgs endelig er dratt opp og fram i lyset.

For å kaste ytterligere bensin på ryktebålet, er det bekreftet at Peter Higgs, François Englert, Carl Hagen og Gerald Guralnik — fire av teoretikerne som tenkte seg fram til Higgs' eksistens på 60-tallet - er invitert til seansen.

Men virkeligheten er ikke så enkel: Så langt er alt rykter, og ingen konkrete data. Det er lurt å vente med jubelen.

Oppdaget uten å være oppdaget? «Vær så snill og ikke bry deg om bloggene (...) vi analyserer fortsatt data», advarer pressetalskvinne Fabiola Gianotti i e-post til Dagbladet for å kvele ryktene, mens fysikkprofessor og CERN-forsker John Ellis går på sin side svært langt i å antyde at Higgs nå banker høyt på døra.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg er enig i at en enhver fornuftig observatør på utsida vil si at «det ser ut som en oppdagelse». Vi har oppdaget noe som er konsistent med å være en Higgs, sier han til nyhetsbyrået AP.

Det stilles strenge krav til at en ny partikkel skal erklæres som «oppdaget». Fysikere har lagt lista ved det de kaller sigma fem, som betyr at det er 99,99995 prosent sjanse for at signalene de ser i dataene er ekte, og ikke bare tilfeldigheter og støy.

- Har oppdaget noe nytt Statistikk kan nemlig være pest og en plage. Bare fordi du kaster yatzy fem ganger på rad, betyr ikke at det er noe galt med terningene; det kan hende du bare hadde flaks. For å være helt sikker på må de kastes mange ganger.

Det er kjent at flere uavhengige eksperimenter ved både LHC og den nå nedlagte partikkelknuseren Tevatron i USA har kastet «partikkelterningene» en hel del ganger, og fått kraftige hint, eller «humper», akkurat der hvor fysikere mener Higgs må være. Men det har så langt ikke bikket over den store sigma fem-terskelen.

Så hva kommer CERN-forskerne til å annonsere om kort tid? Er det en Higgs-oppdagelse?  Er det noe helt annet?

Anonyme CERN-kilder sier til det svært velrenommertere bladet Nature at de har oppdaget en ny partikkel, men at mer data trengs før de kan offisielt si at det er snakk om Higgs-bosonet.

- Vi har uten tvil en oppdagelse. Det er ren jubel, sier en av kildene til Nature.

To eksperimenter ved LHC - Atlas og CMS - har tidligere funnet potensielle spor av Higgs' eksistens. Nå har de store mengder ferske data.

- I praksis må være utrolig skeptisk for å ikke bli overbevist av det vi nå har. Men de siste avgjørelsene på hva som sies onsdag er fortsatt ikke tatt, sier en forsker ved sistnevnte til nettstedet.

Et merkelig dyr Partikkelfysiker og tidligere CERN-forsker Bjørn Samset sier han holder av en knapp på denne forklaringen.

- Jeg har veldig tro på det som står i Nature; den vrien hvor de kan si at de har en oppdagelse av ett eller annet. Hvor «humpene» i dataene er så klare at noe må være der, men at egenskapene ikke er så tydelige at de kan si at dette er Higgs-bosonet. Det er egentlig veldig spennende, sier Samset.

- For å ta zoologianalogien: Du finner et dyr som du skjønner at ingen har sett før. Du vet det er helt nytt, men du kan ikke si noe om det var akkurat det dyret du lette etter. Uansett kommer det til å bli noe som studeres de neste tjue åra, legger han til.

For mens mange kan oppleve alt annet enn en ren Higgs-annonsering på onsdag som et antiklimaks, håper de fleste partikkelfysikere at naturen overrasker og kaster opp noe uventet.

- Da blir det bare mer interessant, sier partikkelfysikeren.

Førsteamanuensis Are Raklev ved Fysisk institutt på universitetet i Oslo tror onsdag blir en dag hvor «Fornuftige fysikere vil drikke champangne, og journalister klør seg i hodet (for ikke å snakke om desken) 'Har halvveis Higgs'?».

- Så må vi begynne å lure på hva vi har oppdaget. Vi må nemlig sjekke om dette er Higgs i Standardmodellen. Men hvorfor i alle dager skulle det ikke være den da, når den først er der? Vel, vi har mange resterende mysterier, så som hva i alle dager all den mørke materien er, og muligens er den partikkelen vi har funnet en del av et større bilde.Det fine med Higgs er at, fordi den skal gi masse til alle elementærpartikler, så er egenskapene utrolig sensitive til nye partikler. Dersom det finnes flere ting å oppdage der ute, fungerer Higgs som et fyrtårn som lyser inn i mørket, skriver Raklev i en e-post fra Australia.