NY OPPDAGELSE: Forskere har oppdaget et svart hull som oppstod 690 millioner år etter Big Bang. Det skal i teorien ikke være mulig, men kan hjelpe dem med å forstå historiens begynnelse. Illustrasjon: Robin Dienel / Carnegie forskningsinstitusjon / NASA
NY OPPDAGELSE: Forskere har oppdaget et svart hull som oppstod 690 millioner år etter Big Bang. Det skal i teorien ikke være mulig, men kan hjelpe dem med å forstå historiens begynnelse. Illustrasjon: Robin Dienel / Carnegie forskningsinstitusjon / NASAVis mer

Forskere har oppdaget et svart hull som kan omskrive universets historie

Det svarte hullet befinner seg lenger unna enn noe annet, og er derfor også det eldste av dem alle. Plasseringen i tid hjelper forskere å forstå historiens begynnelse.

(Dagbladet): Svarte hull dannes ved at store stjerner dør og kollapser slik at massen samler seg i ett punkt. Området får en så sterk gravitasjonskraft at ingenting, selv ikke lys kan unnslippe hullet. Universet slik vi kjenner det i dag er 13,7 milliarder år gammelt, og jo lenger unna forskerne finner svarte hull, jo eldre er de.

Nå har forskere oppdaget et svart hull som er så fjernt at det utfordrer forståelsen vår av universets begynnelse. Universet er nemlig ikke gammelt nok til å lage et svart hull som er så stort som dette. Det skriver Independent.

Det nyoppdagede, massive, svarte hullet er det fjerneste som noen gang er observert. Faktisk er det så langt unna jordas overflate at forskere i utgangspunktet mener det er umulig at det eksisterer.

- Jo lenger unna vi ser, jo lenger bakover i tid ser vi. Når vi ser på dette svarte hullet, ser vi tilbake til da universet bare var 690 millioner år gammelt. Nå er universet 13,7 milliarder år gammelt, så det oppstod tidlig i universets barndom. Det er vanskelig å forstå hvordan den har fått så stor masse på så kort tid, sier forsker ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo, Håkon Dahle, til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

FILLEBITER: Denne stjerna blir først revet i fillebiter, så slukt av et svart hull. Video: Hubble Vis mer Vis mer

Første av sitt slag

Vanlige svarte hull er 1 000 ganger større enn solens masse. Dette svarte hullets masse er derimot like tungt som 800 millioner solmasser tilsammen. Robert Simcoe er fysikkprofessor ved Kavliinstituttet for astrofysikk og romforskning. Han sier til Independent at universet ikke er gammelt nok til å lage et svart hull som er så stort som dette.

- Det er ikke mulig å samle så mye masse i et svart hull på så kort tid dersom utgangspunktet for det svarte hullet er en stjerne som har gjennomgått sitt liv, kollapset og blitt et svart hull. En sånn stjerne klarer ikke å vokse så fort at den kan bli til et så stort svart hull, sier Dahle.

Per i dag har forskerne heller ingen teorier som forklarer hvordan et så stort og tungt svart hull kan ha blitt dannet så tidlig i universets historie.

- Normale svarte hull som vi har rundt oss i egen galakse er rester av tunge stjerner, men da snakker vi om noen titalls ganger solens masse. Spørsmålet er hvordan man kommer i gang med å produsere et så stort, tungt hull så tidlig i universets historie. De tyngste stjernene man antar kan ha bli dannet i historiens historie har en masse på 1 000 ganger solens masse, så å vokse fra det til 800 millioner solmasser på så kort tid, lar seg ikke gjøre med de prosessene vi kjenner til, sier Dahle.

Kan være laget av gass

Det vil si at det svarte hullet må ha et annet opphav. Dahle mener at den eneste forklaringen på hvordan det svarte hullet kan ha oppstått er ved hjelp av gass.

- Vi har ingen noen gode modeller for hvordan et sånt hull blir dannet så tidlig uten at en stjerne er involvert. Vi har en ide om hvordan gass kan kollapse og bli til et svart hull, men selv i det tilfellet er det vanskelig å samle så mye masse i starten slik at det kan vokse seg så stort som det har blitt, sier han.

Nytt teleskop

Mens forskere nå observerer livet i verdensrommet via Hubble-teleskopet, planlegger NASA å skyte opp en nytt teleskop våren 2019. Dahle mener at forskere, gjennom James Webb-teleskopet, vil få en bedre forståelse av hvordan universet har utviklet seg gjennom historien.

- Når vi ser på dette svarte hullet ser vi tilbake til noen av det eldste objektene vi har klart å oppdage. Det er en tid vi ikke klarer å observere direkte i dag, men forhåpentligvis vil vi kunne gjøre om et par år. Med et mer følsomt teleskop enn det vi bruker i dag, vil vi kunne finne objekter som er lenger ute i verdensrommet og dermed se lenger tilbake i tid, sier han.

Dahle sier James Webb-teleskopet kan hjelpe forskerne med å forstå hvordan massive svarte hull blir dannet.

- Vi har modeller som forutser hvordan gasskyer som er i ferd med å kollapse og bli til svarte hull ser ut. Hvis James Webb-teleskopet klarer å finne sånne objekter, har vi kommet mye lenger i å forklare hva som skjer når et svart hull blir laget av en gassky, sier han.

Bedre forståelse av universet

En annen faktor som gjør det svarte hullet mer oppsiktsvekkende er tidsperioden det tok form i. Det svarte hullet ble nemlig skapt i takt med tiden universet gikk fra å være en tåkete sky av hydrogengass til å bli verdenrommet, der de første stjernene slo seg på, skriver Independent.

- Vi ser tilbake til en epoke der halvparten av hydrogenatomene i universet var nøyrale og resten var ioniserte. Tiden kalles for reioniseringsepoken, og forteller oss om når de første stjernene i historien ble tent. Det gir oss en ny mulighet til å studere en nøkkelepoke i universets historie, sier Dahle.

Simcoe sier også at det svarte hullet gir forskere en bedre forståelse av universet som en helhet.

- Vi har identifisert et øyeblikk i historien som gjør at vi kan gjøre mer nøyaktige målinger av eksakte datoer der de første stjernene slo seg på, sier han til avisa.