Døgnrytme:

Forskere med søvn-advarsel

Er du en av dem som liker å sitte oppe til langt over midnatt? Da bør du kanskje revurdere vanene dine.

NATTEDYR: Er du et nattedyr som trives best etter at klokka har slått tolv på natta? Det er kanskje ikke så lurt. Illustrasjonsfoto: Shutterstock
NATTEDYR: Er du et nattedyr som trives best etter at klokka har slått tolv på natta? Det er kanskje ikke så lurt. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Vis mer
Publisert

Har du noensinne sittet våken hele natta for å skrive ferdig en skoleoppgave? Eller satt på en film litt for seint om kvelden, vel vitende om at du kom til å bli sittende oppe langt over midnatt?

Kanskje har du sittet oppe til langt utpå morgenkvisten, fordi du har tekstet med noen du var litt ekstra glad i?

- Kan forandre oss

I så fall bør du få med deg den såkalte «Mind after midnight»-teorien, som nylig ble beskrevet i det vitenskapelige tidsskriftet Frontiers in Network Psychology.

Hypotesen går ut på at det skjer forandringer i hjernen vår når vi er våkne mens den biologiske klokka vår mener det er natt, som for de aller fleste vil være rundt midnatt.

Forskerne mener at disse forandringene kan endre måten vi handler med omverden på, spesielt med tanke på belønningssystemet vårt, impulskontroll og behandling av informasjon.

Elizabeth Klermann er hovedforfatter av studien. Hun er professor i nevrologi ved Harvard Medical School, og jobber også ved nevrologisk avdeling på Massachusetts General Hospital.

- En bønn til forskere

Klermann og teamet hennes har gått gjennom data samlet inn gjennom den biologiske natta, da kroppene våre skal sove.

De har også brukt data fra folk som har vært søvnløse gjennom natta.

- Grunnideen er at den interne, biologiske døgnrytmen er stilt inn mot prosesser som fremmer søvn etter midnatt - og ikke det å være våken, sier Klermann i en bloggpost hos Mass General Research Institute.

ÆSJ: Denne thailandske familien på fire, er langt inne i drømmeland. Så kommer det en inntrenger som skal forstyrre nattesøvnen. Video: Kameraone. Reporter: Anton Lier / Dagbladet. Vis mer

Hun mener resultatene fra den nye studien tyder på at forskere bør studere dette fenomenet nærmere.

- Det fines millioner av folk som er våkne midt på natta, og det finnes ganske gode beviser på at hjernene deres ikke fungerer like godt som den gjør på dagen. Nå har jeg en bønn om at forskere skal se på det, fordi folks helse og sikkerhet blir påvirket, sier hun.

Større fare om natta

Klermann og hennes team viser til flere tidligere studier, som har avdekket at det er større fare for at folk begår skadelige eller voldelige handlinger om natta.

Blant annet skal det være mer vanlig at drap og voldelige forbrytelser blir begått på natta. Det samme gjelder risikoen for ulovlig bruk av ulike stoffer som cannabis, alkohol eller opioider.

- Det vi spiser om natta er også ofte mer usunt, ettersom vi går for karbohydrater, fettstoffer og prosessert mat - og ofte konsumerer flere kalorier enn det vi trenger, skriver forskerne.

I SØVNE: Celina Meyers går viralt med sine søvnopptak på videoplattformen Tiktok. Reporter: Emma Dalen. Video: @Celinaspookyboo Vis mer

Ifølge Klermann har den naturlige døgnrytmen vår innvirkning på nevroaktiviteten i hjernen. Endringer i døgnrytmen kan føre til endringer i hvordan vi bearbeider inntrykk og reagerer på verden rundt oss.

Farlige beslutninger

Hun forklarer at vi som mennesker har en tendens til å se på informasjon mer positivt om morgenen - og mer negativt om natta.

Dette skal være fordi da er den biologiske klokka vår innstilt på å sove.

Ifølge forskerne kan det at vi er våkne etter midnatt rett og slett føre til at vi tar dårligere - og noen ganger også farligere - beslutninger.

Dessuten lager kroppen vår mer av signalstoffet dopamin om natta, noe som kan endre motivasjonssystemet vårt slik at det er større fare for at vi oppfører oss på en risikofylt måte.

Det mener forskerne at kan få direkte påvirkning ikke bare på beslutningene vi tar, men også på hvordan vi fungerer og prioriterer.

- Den enkleste løsningen ville vært å hjelpe sårbare individer med å få sove gjennom natta, og dermed redusere eksponeringen for tidspunktene som er assosiert med forhøyet risiko, skriver forskerne.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer