THERMOHALIN SIRKULASJON: Slik beveger vannet seg mellom de ulike verdenshavene. Strømmer av varmt vann beveges mot polene, mens kaldt vann beveger seg mot ekvator. Foto: NASA/JPL 
THERMOHALIN SIRKULASJON: Slik beveger vannet seg mellom de ulike verdenshavene. Strømmer av varmt vann beveges mot polene, mens kaldt vann beveger seg mot ekvator. Foto: NASA/JPL Vis mer

Klima

Forskere mener verdens største havstrøm kan kollapse: - Vil ha stor betydning

Stor usikkerhet. 

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet) I en ny forskningsartikkel tar fire forskere til orde for at endringene i den termohaline sirkulasjonen kommer til å bli verre enn vi til nå har antatt.

Artikkelen er publisert på nettsidene til Science Advances, som drives av American Association for the Advancement of Science.

«Nåværende klimamodeller lider av metodefeil. Derfor er det ekstremt viktig å vurdere den potensielle innvirkningen disse metodefeilene kan ha i kommende framstillinger av klima», skriver Wei Liu, Shang-Ping Xie, Zhengyu Liu og Jiang Zhu, som jobber ved University of California og University of Wisconsin-Madison og forsker på jordas atmosfære, klima og fysisk oseanografi.

Redde for en for stabil framstilling

De mener at man fram til nå ikke har framstilt de potensielle endringene i den termohaline sirkulasjonen på en realistisk måte.

Den thermohaline sirkulasjonen, også kalt tetthetsdrevet sirkulasjon, forbinder fire verdenshav sammen, med utgangspunkt i strømmer som drives av temperatur og saltholdighet.

Mens kaldt vann synker ned og beveger seg mot ekvator, beveger varmt overflatevann seg mot polene. Sirkulasjonen er en varmetransport, som har stor innvirkling på klimaet.

Forskerne mener at dersom CO2-nivået i jordas atmosfære dobles i framtida, kommer den termohaline sirkulasjonen til å kollapse om rundt 300 år. De er redde for at klimamodellene som til nå er skissert, framstiller sirkulasjonen som mye mer stabil enn den egentlig er.

- Dette er et vanlig og velkjent tema i klimamodeller. Jeg ville se hvordan dette påvirket framtidige klimaforandringer ved bruk av en korrekt modell, sier hovedforfatter Wei Liu til Washington Post.

- Kan bli kaldere

Rasmus Benestad, klimaforsker ved Meteorologisk institutt, sier at den nye rapporten står for en natulig utvikling i klimaforskningen.

- Det finnes en annen klimamodell fra Kina som viser omtrent det samme bildet, men de fleste klimamodellene viser at kollapsen ikke vil skje. Modellene har imidlertid en feil ved seg, som denne studien påpeker. Saltholdigheten i havet kommer feil ut, den er ikke regnet nøyaktig nok. Det har en betydning for hvor følsom sirkulasjonen er. Før vi kan si noe om hvor stor sannsynlighet det er for kollaps, blir vi nødt til å se på andre studier hvor samme framgangsmetode er brukt og korrigere denne feilen.

Han sier at dersom et kollaps skulle skje, vil det ikke ha noen stor innvirkning på middeltemperaturen globalt.

- Men i Nord-Europa og og i Norge vil det ha en stor betydning dersom det skulle skje. Det vil bety at beregningene vi har gjort for framtida, blant annet for temperatur og nedbør, vil se annerledes ut. Det kan tyde på at det vil bli et kaldere klima, eller at det vil holde seg mer stabilt.

Stor usikkerhet

Et eventuelt kollaps vil omfordele hvor i verden det er varmt og kaldt.

- Alaska vil for eksempel ikke få den samme tilstrømningen av varmt vann. Det kan bety at klimaet i Norge vil likne mer på klimaet Alaska nå har, men dette er igjen avhengig av vind og lavtrykk. Vindene blir lett påvirket av havtemperatur, men det er vanskelig å vite nøyaktig hvor det vil treffe. Årsaken til at det nå er mildt er delvis på grunn av havet.

Benestad omtaler den nye forskningsartikkelen som en dør man har visst at eksisterer, men som man ikke har visst hva befinner seg bak.

- Det endelige svaret vil komme senere. Nå har vi åpnet en ny dør og sier 'Oj, her er det kanskje noe vi ikke har sett før'. Det viser at usikkerheten vil være større enn vi først trodde.

Han sier at problemet med klimaforskningen hittil, har vært at den ganske nøyaktig sier hva som vil skje på kloden som helhet, men at det er mye større usikkerhet på detaljnivå.

- Det er fordi modellene er så grove når det gjelder detaljer. Man er nødt til å gå grundigere inn. Nå vet vi hva vi må sjekke og teste bedre. Vi må regne på nytt med nye betingelser. Vi tar ett skritt av gangen. Plutselig dukker det opp ting som dette. Jo kraftigere datamaskiner vi får, jo bedre klimamodeller kan vi lage. Forskningen har mange forventede overraskelser, og dette er en av dem, sier Rasmus Benestad.

- Tar oss tilbake i tid

Tor Eldevik, klimaforsker og professor ved Bjerknessenteret ved Universitetet i Bergen, stiller seg imidlertid mer tvilende til forskningsartikkelen.

- Som et eksperiment som skal si oss noe om klimaet i Norge, kan jeg ikke skjønne at dette sier oss noe særlig. I våre områder vet vi at det ikke er noen store endringer i strømstyrken på vannet, i den grad det er observert. Om noe, blir det kanskje litt varmere.

Om det skulle bli varmere i Norge og Nord-Europa i framtiden, er det motsatt effekt av hva de amerikanske forskerne har kommet fram til.

- Man kan ikke utelukke noe, men jeg tror ikke at det vil bli kaldere. Her har forskerne gått inn i et pågående eksperiment og endret på premissene, heller enn å tolke modellen eller eksperimentet i ettertid. Det kan virke som om de har tvunget dette inn i et forenklet rammeverk, som jeg trodde vi i stor grad hadde gått bort fra. En forventer stadig et varmere Arktis i framtiden med global oppvarming. Det vil si at det vil bli mindre temperaturforskjeller mellom ekvator og polene, og en noe redusert - men ikke kollapset - Golfstrøm mot Arktis som del av dette.

Eldevik forteller at denne debatten har pågått i flere tiår.

- Man fryktet at nettopp ting som dette skulle skje. Det ble også tallfestet hva som skulle til for at det skulle skje. De siste tiårene har vi hatt klimaendringer som har vært i nærheten av disse terskel-verdiene, uten at vi kan si at noe i nærheten av en kollaps har funnet sted. Så har man også etter hvert brukt mer avanserte modeller, og et tilsynelatende robust resultat viste at havsirkulasjonen kanskje var mer stabil enn vi trodde. Den nye rapporten peker tilsynelatende tilbake mot en forståelse vi hadde for 10 til 20 år siden.