Forskere på spor etter ungdomskilden

WASHINGTON (NTB): Ungdomskilden er funnet, kanskje. Amerikanske forskere offentliggjør før helgen de vellykte resultatene i jakten på et enzym som kan få kroppens celler til å holde seg unge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De lover ikke at vi skal leve lenger. Men oppdagelsen kan med tiden frembringe medisiner som bremser celledød og dermed aldringssymptomer som rynker og visse typer blindhet. Andre organer kan også holdes i ungdommelig funksjon.

Rikdom lokker

Den amerikanske kulturen er besatt av ungdom og har et anstrengt forhold til den normale livssyklus, ikke minst sluttresultatet. Derfor er det ikke rart at aksjene til det bioteknologiske selskapet Geron, som samarbeider med forskerne i Texas, føk i været da nyheten ble kjent på børsen tirsdag ettermiddag.

Omsetningen var mer enn 25 ganger det normale og kursen steg med 43 prosent. Den som kan få amerikanerne til å holde på ungdommens trekk og gi dem et håp om at også døden skal forsinkes, er garantert å bli svært rik.

Beskyttelse

Det er 30 år siden Leonard Hayflick ved universitetet i California oppdaget at kroppens celler eldes og dør. De deler seg normalt rundt 70 ganger i løpet av levetiden. Hver celledeling innebærer at den beskyttende tuppen på kromosomene, svekkes. Til slutt er den så nedslitt at cellen ikke lenger kan dele seg, og dermed dør.

Dr. Jerry Shay, medforfatter av rapporten i fredagens Science, fant sammen med sine kolleger enzymet telomerase. Det finnes i unge celler, men forsvinner med alderen, og hindrer at kromosomtuppen forkortes. Shay forteller at man nå har klart å overføre genet som produserer telomerase i laboratorieforsøk.

- Dette er en fabelaktig oppdagelse på dette felt av vitenskapen, sier Hayflick. Han antar det vil ta fem år før gjennombruddet gir grunnlag behandling, men tror på en forlengelse av funksjoner som går tapt ved naturlig aldring.

Advarer

Forskerne ser for seg en foryngelse av celler i blodårene og dermed redusert risiko for hjerte- og karsykdommer. Telomerase kan også bli brukt til å dyrke ung hud for transplantasjon til brannskadde. Derfra er ikke spranget langt til markedet for glatt hud hos forfengelige.

Dyrking av beinmargceller til behandling av kreftpasienter og visse typer blodsykdommer, er også blant framtidsvyene. Andre forskere ser grunn til å advare optimistene. Forsøkene i Texas tyder på at noen celler kan hjelpes til å dele seg evig. Det kan skape problemer om slike celler blir manipulert fram og innplantet i kroppen. Udødelige celler har et heller dårlig navn i medisinen. De kalles kreft.