Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Antarktis:

Forskere slår alarm

- Dette vil få store konsekvenser, sier breforsker Liss Marie Andreassen

STOR SPREKK: Den store sprekken i Pine Island-isbreen er 30 kilometer lang, 80 meter bred og 60 meter dyp. Foto/video: Shutterstock/NASA/AP Vis mer

Et stort område med is i den delen av Antarktis som er mest sårbar for klimaendringer, er i ferd med å bryte ut i havet, melder Sky News.

De har snakket med geolog og forsker Joanne Johnson, som sammen med feltassistent Tom King var den første på 50 år til å besøke den enorme vest-antarktiske isbreen Pine Island Glacier.

- Det så veldig ustabilt ut. Det holder på å kalve, og det er snakk om en enorm del av isbreen, sier Johnson til kanalen.

- Å se det med mine egne øyne fikk meg til å tenke «herregud, det skjer virkelig».

DIGERT: Når sprekken når rundt kommer 900 kvadratkilometer med is til å løsne. Foto: Shutterstock/NASA
DIGERT: Når sprekken når rundt kommer 900 kvadratkilometer med is til å løsne. Foto: Shutterstock/NASA Vis mer

Øyeåpner

Johnson og King oppholder seg i Antarktis i regi av den statlige britiske forskningsorganisasjonen British Antarctic Survey, som står for en stor andel av Storbritannias forskningsvirksomhet i og rundt Antarktis.

- Myndighetene må våkne! Vi kan ikke bare sitte der og anta at det kommer til å løse seg. Det er vi som må gjøre noe, for å minimere hvor hardt dette vil gå ut over de framtidige generasjonene, sier Johnson.

Temperaturen stiger

De siste tiåra har sjøen på vestsida av Antarktis blitt rundt én grad varmere. Dette har blant annet ført til at Pine Island-isbreen har smelta fra undersida og opp med 22 meter i året.

En ny rapport som ble publisert i det vitenskapelige magasinet Advances in Atmospheric Sciences, viser at verdenshava nå er varmere enn de har vært i hele menneskets historie. Dette gjør at det lager seg «tunger» av isbreen som kan knekke av.

I tillegg er forskerne redde for at 2,2 millioner kubikkilometer med is skal bryte opp i løpet av dette århundret fordi det kan renne mye vann under isen inn mot sentrum av den vest-antarktiske isen.

Fire risiko-breer

Totalt er det fire isbreer og ishyller som ligger i risikosonen for å knekke av og smelte - Pine Island, Thwaites, Totten og Larsen C, som er en stor hylle med is.

Om noen disse knekker av og smelter vil havnivået stige med 51 centimeter (Pine Island), 65 centimeter (Thwaites), 385 centimeter (Totten) og 1 centimeter (Larsen C).

Ikke bare Antarktis

Ifølge en rapport publisert i tidsskriftet Nature smelter også isen på Grønland raskt. Om temperaturen på jordkloden stiger med 1,5 grader, hevder rapporten at isen der ikke står til å redde.

Dette kan skje allerede i 2030.

Temperaturen i havet kan også påvirke havsirkulasjonen i Nord-Atlanteren. Som kan gjøre at vi får flere stormer nord i Europa. I tillegg til et kaldere klima da det kalde brevannet kan sakke ned golfstrømmen sånn at den ikke tar med seg like mye varme nordover.

Liss Marie Andreassen hos Noregs Vassdrags- og energidirektorat. Foto: NVE
Liss Marie Andreassen hos Noregs Vassdrags- og energidirektorat. Foto: NVE Vis mer

Store konsekvenser

Liss Marie Andreassen er breforsker hos Noregs Vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Hun sier smeltinga av Antarktis vil få store konsekvenser for dem som har bosatt seg og satt opp næringsvirksomheter i de lavere kyststrøka.

- Når havet blir varmere kan det gjøre at noen dyr og planter forsvinner og andre kommer til. I tillegg kan fiskebestander begynne å flytte på seg.

Umulig å stoppe

Eystein Jansen er tidligere direktør ved Bjerknessenteret og har vært hovedforfatter for to rapporter for FNs klimapanel.

Han har tidligere sagt til Dagbladet at om de store isbreene starter å smelte skikkelig, klarer vi ikke å stoppe dem.

Andreassen er enig i dette, og sier at det er vanskelig å stoppe is som har begynt å brekke opp.

- Havet er blitt betydelig oppvarmet. Det vil ta langt tid, opptil tusenvis av år, å kjøle ned havet igjen.

Hun sier at endringer i naturen blir sett på som umulige å snu dersom det vil ta mye lengre tid å endre det tilbake til sånn det var, enn det tok andre veien.

Også i Norge

Isbreene her i landet sliter også av at selve temperaturen på jorda stiger. I fjor ble 36 breer gjennomsnittlig 25 meter kortere i fronten på ett år. Det viser data NVE har hentet fra breene.

- Det er mye, sier Andreassen.

- Fremover forventer vi høyere temperatur og kortere sesong med snø på breene. Derfor vil breene fortsette å smelte og mange vil være helt borte i 2100.

- Hva skjer om breene forsvinner?

- Breene er en viktig vann- og energiressurs. Når breene minker i areal vil dette føre til økt vannføring i vassdragene i en periode, før breene blir så små at både bresmeltingen og vannføringen blir mindre.