MYTE ELLER IKKE MYTE? Mange har opp gjennom årene ment å ha sett et sjømonster i innsjøen Loch Ness i Skottland. Foto: AP / NTB Scanpix
MYTE ELLER IKKE MYTE? Mange har opp gjennom årene ment å ha sett et sjømonster i innsjøen Loch Ness i Skottland. Foto: AP / NTB ScanpixVis mer

Forskeren Denys Tucker (38) var på høyden av sin karriere da han «møtte» Loch Ness-monsteret

Ett år seinere hadde han mistet alt. - Han betalte en høy pris.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Sjøormen i Loch Ness er en av historiens mest omtalte myter.

Forskeren Denys Tucker var henrykt etter angivelig å ha sett fabeldyret med sine egne øyne.

Året var 1959 og han var på høyden av sin karriere. Den tidligere jagerflygeren var sjefsforsker ved det naturhistoriske museet i Storbritannia. 38-åringen var blant verdens fremste eksperter på ål.

Bare ett år etter at han sto fram og offentlig erklærte at han hadde sett Loch Ness-monsteret var livet hans snudd på hodet. Han hadde mistet jobben og skulle aldri igjen inneha en vitenskapelig stilling.

Hva skjedde egentlig?

Skjulte papirer Den britiske avisa The Independent har sikret seg dokumenter som kan være med på å kaste lys over hva som forårsaket Tuckers spektakulære fall.

Papirene, som har vært skjult fra offentligheten i 50 år, avslører at det foregikk et høyt spill i kulissene.

Tucker gikk til sak for å få tilbake jobben sin, uten å komme noen vei. Han mente helt til sin død for seks år siden at han var offer for en konspirasjon, hvis mål var å sørge for at han mistet jobben.

De hemmeligstemplede dokumentene avslører at det hersket en frykt om at dersom den avskjedigete forskeren fikk jobben sin tilbake, ville det gjøre det uhyre vanskelig å sparke arbeidstakere i framtida.

- Veibygging vekket sjørom Men tilbake til Tuckers og hans angivelige møte med Loch Ness-monsteret.

Den moderne sjøormen dukket opp i 1933, da en ny vei langs innsjøen sto ferdig. Ifølge den offisielle Nessie-myten kan forstyrrelser under veibyggingen ha brakt sjøormen til overflaten den ettermiddagen et ektepar kjørte hjemover langs innsjøen.

Lykkejegere satset alt på å finne sjøormen, mens skeptikerne lette etter noe som kunne slå myten ihjel. Turistene strømmet til Loch Ness, som ble et begrep verden over.

Ifølge BBC-researcher Nicholas Witchell, som har skrevet boka «The Loch Ness History», kom det inn mer enn 4000 sjøorm-observasjoner.

Plesiosaurus Det var altså en lang rekke sjefsforskeren føyde seg inn i, da han mente å ha sett sjøormen i mars 1959.

Men Tucker, med sin akademiske bakgrunn, var ingen gjennomsnittlig Nessie-jeger. Han gikk ut i pressen og sa at han hadde sett det han mente var et uoppdaget dyr.

Han var overbevist om at vesenet måtte være en elasmosaurus, en egen underart av de langhalsede plesiosaurene som svømte rundt på jorda for 80 millioner år siden.

I et brev til magasinet New Scientist skrev han følgende, ifølge flere britiske aviser:

- Jeg er meget tilfreds med at vi i Loch Ness har en av de mest spennende og viktige problemstillingene i britisk zoologi i dag.

Ifølge MBN inspirerte han flere til å reise til den skotske innsjøen.

- Disiplinær hodebry Til tross for at oppdagelsen ble viet mye oppmerksomhet var ikke Tuckers arbeidsgiver, det naturhistoriske museet, overbegeistret.

Ifølge The Independent skal Tucker ha fått beskjed fra sine overordnede om å revurdere hvorvidt besettelsen hans var et «passende tema» for museets ledende ekspert.

Sjøuhyrejakten føyet seg til en lengre liste over ting som skal ha forårsaket dem hodebry, og som til slutt sørget for at han fikk avskjed på grått papir.

Han var faglig dyktig, men Tucker var også  en uortodoks fyr, som gjerne gikk sine egne veier.

Dette ble spesielt tydelig da det viste seg at en banebrytende artikkel han hadde publisert ikke var basert på egne undersøkelser, men på å lese om temaet. 

Tålmodigheten rant ut Tucker var kjent for å ha et rufsete disiplinært rulleblad. Blant annet har det versert en historie om at sjefsforskeren ved et tilfelle veivet en pistol mot en manager.

Dermed tok det ikke lange tiden før sjefenes tålmodighet var rent ut. 

31. juli 1960 ble Tucker kalt inn på kontoret til museets direktør, Terence Morrison-Scott.

Der fikk han overbrakt beskjeden om at han fikk sparken som følge av en «lang, vedvarende, irriterende, ulydig og generelt krenkende oppførsel mot museets direktør og andre ledende ansatte», ifølge the Independent.

- Besvimte For den avskjedigete sjefsforskeren skal beskjeden ha kommet som lyn fra klar himmel. Han fortalte seinere at sjokket førte til at han besvimte.

Etter å ha gjenvunnet fatningen bestemte Tucker seg for å ta opp kampen, og han startet det som skulle bli en sju år lang kamp mot museet.

Han gikk til rettslige skritt mot styret, som den gang ble ledet av erkebiskop Lord Fishop, den engelske kirkas overhode.

De hemmelige dokumentene som The Independent har fått tak, viser at Tuckers kamp mot oppsigelsen forårsaket stor bekymring. Spesielt beskjeden om at han ønsket å saksøke både erkebiskopen og andre styremedlemmer personlig ble mottatt med bestyrtelse.

Til sjuende og sist tapte Tucker kampen. Han forsøkte å anke, men heller ikke ankesaken førte fram.

Ifølge The Mirror var han overbevist om at museet var involvert i en kampanje, som hadde som formål å skjule funnet hans i Loch Ness.

- Mente det var en konspirasjon Kurator ved det naturhistoriske museet i Storbritannia, Oliver Crimmen, ble kontaktet av Tucker like før hans død.

- Han mente helt klart at det hadde vært en form for konspirasjon... Ting endte opp med å bli veldig personlige, det grenset til paranoia. Det virket som om han var er person det var vanskelig å holde innenfor rammene av en ordentlig tjenestemanns atmosfære. Han betalte en høy pris. Han var bitter, man kunne se at han fremdeles var sint, sier han ifølge The Independent.

Når det gjelder sjømonsteret Nessie var Tucker derimot fornøyd.

- Han fortalte meg at han likevel var tilfreds med at Loch Ness-monsteret framdeles er en konkret, materiell problemstilling.

Denys Tucker døde i 2009 i Frankrike, 87 år gammel.