Forskerlønn på bunnivå

Etter ni års utdannelse startet lege Maren Skaset (31) som forsker med en årslønn på 298000 kroner. Men stadig færre leger velger denne karriereveien. Forskernes lønninger er på skandinavisk bunnivå. Men det er sykepleierne som får sympati i lønnskampen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- En medisinsk forsker burde hatt 350000 i begynnerlønn. Det ville vært rimelig i forhold til resten av samfunnet. Underordnede leger som går i vakter tjener sikkert 500000, sier Maren Skaset, som er stipendiat ved det medisinske fakultetet på Universitetet i Oslo. Hun holder på med en doktorgradsavhandling om norsk helsepolitikk.

- Hadde jeg hatt et normalt studielån, hatt barn eller vært uten samboer, så hadde jeg ikke startet her.

Det hadde ikke gått økonomisk, sier Skaset, som synes hun er privilegert som kunne prioritere interesse framfor økonomi da hun skulle ha jobb.

Truet

- I dag belønnes sykehusene for å behandle flest mulig pasienter, mens de får lite igjen for å satse på forskning og veiledning. Men en medisin uten forskning blir lett kvalitetsløs. Hvem skal drive fram ny kunnskap hvis en ikke har forskere? spør Maren Skaset oppgitt.

Hun tror hele den medisinske fagutviklingen vil bli truet dersom ikke de økonomiske forholdene snart blir bedre, og synes det er et paradoks at dette skjer samtidig som pasientenes og myndighetens krav til tjenesteyting og kompetanse stadig blir større.

Men leger i medisinske forskerstillinger får ikke så mye oppmerksomhet om sine lønnskrav. På det feltet er det ingen som slår sykepleiernes sympati blant folk flest.

På Rikshospitalet har operasjonssykepleier Kjersti Heen Fredriksen (42) en grunnlønn på 283000 i året etter fire og et halvt års utdannelse, fem år som sykepleier og 13 år som operasjonssykepleier.

Begynnerlønna for operasjonssykepleierne er 216000. Men i motsetning til forskerne får sykepleierne også overtidsbetaling. Likevel mener Fredriksen at de fortjener 100000 mer i grunnlønn.

Stort ansvar

- Lønna i dag står verken i forhold til utdanningslengde eller ansvarsområde. Det er mennesker vi behandler. Til Rikshospitalet kommer de dårligste pasientene, og det stiller større krav til dem som jobber her. Det burde også gi seg utslag på lønna, mener Fredriksen.

Avdelingen hun jobber på tar seg av hjerte- og lungeoperasjoner og -transplantasjoner. Spesialiseringen er så stor at Fredriksen mener en ikke er ordentlig utlært før en har vært på avdelingen i fem år. Derfor håper hun lønnsoppgjøret både kan føre til høyere lønn og tid til faglig utvikling.

- Landet er da ikke tjent med et dårlig helsevesen? spør operasjonssykepleier Kjersti Heen Fredriksen.