VERDENS MEST FORURENSEDE: Ubebodde Hendersonøya i det sørlige Stillehavet er på Unescos verdensarvliste. Da australske forskere ankom øya i 2015 ble de målløse over tilstanden på øya. Video: Jennifer Lavers / AP Vis mer

Plast i havet

Forskerne ble målløse da de ankom den ubebodde verdensarvøya.
- Rammer alt og alle

Fant nesten18 tonn plastavfall på den lille stillehavsøya. 

(Dagbladet): Koralløya Hendersonøya, en del av de britiske Pitcairnøyene i den sørlige delen av Stillehavet, er dekket av nesten 18 tonn plast. Det er den høyeste tettheten av menneskeskapt avfall registrert i verden.

I 2015 oppdaget australske forskere at øyas strender var dekket av omlag 37,7 millioner plastobjekter. Studien ble gjennomført av forskere ved Universitetet i Tasmania og Den kongelige britiske foreningen for beskyttelse av fugler.

Studien er nå publisert i det amerikanske forskningstidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences.

- Hendersonøya er i en virkelig alarmerende situasjon. Dette er den klart høyeste tettheten av plast jeg har sett i hele min karriere, sier Jennifer Lavers ved Institutt for Marin- og Antarktisstudier ved Universitetet i Tasmania, til nyhetsbyrået AP.

- Tok veldig feil

Mesteparten av avfallet forskerne avdekket var heller ikke synlig for det blotte øyet. Ti centimeter under strandens overflate, kunne forskerne grave fram så mye som 4 500 objekter per kvadratmeter. Rundt 13 000 nye objekter ble dessuten skyldt opp på land daglig.

- Jeg hadde trodd at den ekstremt avsidesliggende øya skulle være beskyttet for bevis på menneskelig aktivitet, men jeg tok veldig feil. Mengden gjorde meg helt målløs, det er nok derfor jeg gjorde så mye for å dokumentere det, sier Lavers til The Guardian.

Se omfanget i videoen øverst i saken.

Lavers fant blant annet hundrevis av krabber boende i søppel som flasker og kosmetikkkrukker. En krabbe skal også ha bodd i et dukkehode.

SØPPELØYA: Det flyter over med plast og søppel på Midwayøyene. I 2050 vil det være mer plast enn fisk i havet. Video: CNN Vis mer

- Dette er ikke et hjem for krabber. Plasten er gammel. Den er skarp og giftig. Det var tragisk å se at disse nydelige krabbene bodde i søppelet vårt, sier hun til den britiske avisa.

- Rammer alle

Halvard Raavand, rådgiver for hav og Arktis i Greenpeace Norge, er ikke overrasket over funnene.

- Dette understreker omfanget av plastproblemet. Det rammer alt og alle. Det slippes ut lokalt, og rammer globalt. Det samme skjer i norske områder, sier Raavand til Dagbladet.

Plast tas ikke opp i naturen. Materialet kan over tid brytes ned til mindre biter, som mikroplast, men det forsvinner ikke.

- Det blir bare mer og mer plast i havene våre, og plasten som er der, blir ført rundt i alle verdens hjørner ved hjelp av globale havstrømmer. Det vitner om at det er et problem som hele verden må være med på å løse.

Saken fortsetter under kartet.

Unikt økologisk mangfold

Hendersonøya er på Unescos verdensarvliste ettersom øya er en av de få koralløyene i verden hvor økologien så og si har vært uberørt av mennesker.

På tross av at øya bare er på 3 700 hektar, har den et enorm økologisk mangfold. Øya har blant annet ti unike plantearter og fire unike landfuglearter.

Ifølge Alexander Bond, medforfatter av forskningsrapporten om Hendersonøya, er ingen land i verden uskyldige i dette.

- Vi fant flasker fra Tyskland, beholdere fra Canada og fiskekasser fra New Zealand. Det vil si at vi alle har skyld i dette, og alle må våkne opp og rette oppmerksomheten mot dette, skal Bond ha skrevet i det amerikansk forskningstidsskriftet ifølge The Guardian.

- Noe av det viktigste vi tok med oss fra studien, var at mye av avfallet på stranda var fra dagligdagse forbrukerprodukter som folk flest ikke nøler med å bruke, sier Lavers til AP.

- Påvirker menneskets helse

I mars ble det klart at regjeringen bevilger 100 millioner kroner til plastopprenskning i havet. Greenpeace har tatt til orde for at den norske stat skal punge ut én milliard kroner på å sette igang det omfattende arbeidet som kreves for å redusere og forhindre plastavfallet i havet.

- Vi må ta ansvar for at det brukes mindre plast her i verden, at det lages produksjonskjeder uten plast, at plasten blir resirkulert innenfor et avfallssystem, samt at så mye som mulig av den plasten som er i havet ryddes opp. Vi håper disse 100 millionene blant annet skal gå til å rydde plast fra stender i Sørøst-Asia, hvor problemet er størst, sier Raavand i Greenpeace.

Konsekvensene av havplasten er allerede tydelig mange steder. Det anslås at rundt én million sjøfugl dør som følger av plastavfall hvert år. Raavand viser også til hendelsen ved Sotra i Hordaland i vinter, da en hval måtte avlives etter å ha slukt 30 plastposer.

- En ting er alle dyrene som enten setter seg fast i plast, eller spiser det. En annen ting er at nedbrutt plast, mikroplast, blir spist av fisk og beveger seg oppover i næringskjeden. Vi vet ennå ikke hvor alvorlige disse miljøgiftene er for menneskets helse, sier Raavand.