GIFTIG: En blå pilgiftsfrosk, her avbildet i en dyrepark i Zürich, Sveits. Foto: Reuters / NTB Scanpix
GIFTIG: En blå pilgiftsfrosk, her avbildet i en dyrepark i Zürich, Sveits. Foto: Reuters / NTB ScanpixVis mer

Forskerne har klødd seg i hodet, men nå har de endelig løst giftgåten

Funnet svaret på hvorfor dødelige frosker ikke forgifter seg selv.

(Dagbladet): Den ekstremt giftige frosken pilgiftsfrosken går rundt med en gift som er 200 ganger kraftigere enn morfin.

Den lever i Sør-Amerika, er under fem centimeter lang, og enkeltes gift er sterk nok til å drepe femti til hundre mennesker, ifølge SNL.

Froskene lager ikke giften sin selv, de får den av å spise midd og maur. Giften, sammen med froskenes skarpe farger, er ment som en advarsel til andre dyr om å holde seg unna.

«NINJA-FROSK»: Denne glassfrosken kalles ikke for en ninja uten grunn. Video: National Geographic Vis mer

Denne giften kommer også godt med når den skal jakte på byttedyr, men frosken blir ikke påvirket av den selv.

Dette fenomenet har forskere villet se nærmere på. Hvordan kan det egentlig ha seg?

- Ekstraordinært

Nå har forskningen, som er gjort på en rekke frosker med giften Epibatidin, båret frukter.

Studien, gjort i regi av universitetet i Texas, kaller det hele for et «ekstraordinært eksempel av evolusjonen».

Det viser seg at de giftige froskenes nervesystem har endret seg over tid, slik at det er i stand til å kjempe mot de mektige kjemikaliene.

Aminosyrer, som gjennom evolusjonen har oppstått hos froskene, har gjort dette mulig. Den opprinnelige aminosyren gjorde frosken mindre sensitiv mot giften sin, men gjorde at det kjemiske stoffet acetylkolin, som overfører impulser fra nerveceller, ble svakere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ved hjelp av erstatningsstoffer for aminosyren, viser det seg nå at frosken får beholde det beste av begge deler, altså uten å ta skade av sin egen gift eller impulskontroll, kommer det fram av forskningsrapporten, som er publisert i tidsskriftet Science.

Den legger til at dette må ha skjedd under sterke krefter i evolusjonens selektive utvelgelse.

- Jeg har lenge villet forstå hvordan organismer kan anskaffe seg nevrotoksiner, som gjør at et dyr må reorganisere nervesystemene sine. Det virker nesten usannsynlig at noe slikt kan utvikles, forteller en av forskerne, Rebecca Tarvin til National Geographic.

Flere gåter forblir likevel uløste ennå.

For eksempel har mer enn 800 forbindelser blitt funnet i giftige frosker, men forskere forstår færre enn 70 av dem. Det er også uklarheter om hvor giften nøyaktig kommer fra.

PIPER: Den hittil uberømte namaquensis-frosken er blitt en nettstjerne på grunn av denne videoen. Frosken er ikke mer enn fem centimeter lang, men det er stemmen som gjør den spesiell. Denne frosken er fra Sør-Afrika. Video: Reuters. Vis mer Vis mer