Ekstremtørke:

Forskerne slår alarm

Europa har ikke vært tørrere på 2100 år.

TØRT: Disse bildene viser forskjellene i Slagelse i Danmark fra juli 2017 til juli 2018. Bilder fra ESA. Vis mer
Publisert

Ekstreme temperaturer i sommermånedene og mindre nedbør om vinteren har ført til en tørkeperiode man ikke har sett tidligere over store deler av Europa.

Nå har et sammensatt internasjonalt team av forskere kommet fram til at situasjonen er langt mer alvorlige enn noe de har sett de siste 2100 åra.

Ekstraordinært

Forskerne, som er ledet av University of Cambridge, har studert de kjemiske fingeravtrykkene i europeiske eiketrær for å finne ut hvordan sommerklimaet har endret seg over de siste 2110 år.

– Det vi har opplevd de siste åra er ekstraordinært, sier professor Ulf Büntgen ved Cambridge-universitet.

Han har ledet studien hvor han sammen med en rekke andre forskere har tatt for seg situasjonen i Europa.

HETEBØLGE: Elva Montjean-sur-Loire i Frankrike tørket nesten helt inn sommeren 2019 etter en langvarig hetebølge og lite nedbør. Foto: AFP/NTB.
HETEBØLGE: Elva Montjean-sur-Loire i Frankrike tørket nesten helt inn sommeren 2019 etter en langvarig hetebølge og lite nedbør. Foto: AFP/NTB. Vis mer

Varmerekorder

Med utgangspunkt i stadig økende temperaturer og nye varmerekorder i en rekke områder de siste åra, ville forskerne forsøke å sette dette inn i en sammenheng.

Men for å få det til måtte de gå langt tilbake i tid for å utelukke tilfeldige variabler i temperaturene. Forskerne har analysert årringer på trær helt tilbake til det romerske imperiet. Studien brukte målinger av karbon- og oksygenisotoper for å vise hvor mye vann som var tilgjengelig for trærne. Dette viste den høye frekvensen av nylige europeiske tørker, skriver The Guardian.

Fire dramatiske år

Forskerteamet fant ut at det hadde vært en langsom temperaturøkning fra Romertiden og fram til i dag. Men fra sommeren 2015 så de en markant temperaturøkning sammenliknet med de 2100 siste åra. Av de 20 mest alvorlige tørkene i måleperioden fra 75 f.kr til 2018, er 2015, 2016, 2017 og 2018 på lista.

– Vi er alle klar over de ekstremt varme og tørre somrene vi har hatt de siste åra. Våre resultater viser at det vi har opplevd er ekstraordinært, sier professor Ulf Büntgen ved Cambridge-universitetet, som ledet studien.

Høyere fordamping

Et varmere klima vil gi mindre snø, særlig i lavlandet, og høyere fordampning, og således økt risiko for tørke.

Forskerne mener forandringer i jetstrømmen og sirkulasjon av luft over kontinentet er årsaken, og at klimaendringer trolig er den underliggende driveren, skriver de i rapporten som er gjengitt i tidsskriftet Nature Geoscience.

– Klimaendringer betyr at ekstreme forhold vil forekomme hyppigere, noe som kan være ødeleggende for jordbruk, økosystemer og samfunn som helhet, sier Büntgen.

Hetebølgene har hatt store konsekvenser, som dødsfall, ødeleggelse av avlinger og skogbranner. Klimaforskere forutser også mer ekstreme og hyppigere hetebølger og tørker i framtida.

En forsterket effekt

– Global oppvarming medfører at områder som allerede er tørre ofte vil oppleve en forsterket oppvarming i perioder med lite nedbør. Med lite vann i bakken vil energien fra sola brukes til å varme opp lufta heller enn å fordampe vann i bakken. Ofte med hetebølger som resultat. Man får en forsterket effekt, sier Lena Merete Tallaksen, professor i hydrologi ved institutt for geofag på Universitetet i Oslo.

FRA 1880 TIL I DAG: Alle 13 år i det 21. århundret er blant de varmeste som er registrert, ifølge den amerikanske hav- og atmosfæreadministrasjonen (NOAA). Her ser du temperaturforandringene fra 1880 og ut 2013. Video: NASA Vis mer

Grunnvannet i deler av Europa kan være truet. Ifølge Unesco går om lag 80 prosent av vannforbruket i verden til irrigasjon. I Europa er det spesielt Sør-Europa som har et stort behov for vann til jordbruket. Pumpes det opp mer vann enn det som tilføres, vil grunnvannstanden synke og man er ekstra sårbar ved langvarig tørke. Tidligere har man sett områder i Spania med strenge restriksjoner, men også i andre land kan det bli problematisk med vedvarende høye temperaturer og lite nedbør.

Drastisk lavere grunnvann

– Flere land rundt Middelhavet har fått drastisk lavere grunnvannstand og seinere års tørker har vist hvor sårbare disse landene er med redusert tilgang på vann. Varme og nedbørsfattige somre i land med utstrakt, vannkrevende jordbruk har ført til overforbruk av vann over tid. Det er svært uheldig, sier Lena Merete Tallaksen.

TØRKE: Bildet viser forskjellen på Slagelse i Danmark fra 2017 til 2018. Foto: ESA.
TØRKE: Bildet viser forskjellen på Slagelse i Danmark fra 2017 til 2018. Foto: ESA. Vis mer

I tillegg peker hun på land i sentral- og Øst-Europa som potensielt kan komme til å slite mer med vannmangel i framtida. Dette på bakgrunn av studier som viser en utvikling mot tørrere forhold i disse delene av Europa. Kombinert med økt vannforbruk gjør det situasjonen sårbar.

Et ikke bærekraftig forbruk av grunnvann kan gi store og alvorlige konsekvenser på sikt.

Kan få store konsekvenser

– Det er litt usikkert da de ikke er like flinke til å dele denne type informasjon. Men hvis hver bonde har sin egen brønn, og tomatene er i ferd med å tørke inn, kan man alltids borre litt dypere for å få tak i vann som berger avlingen. Grunnvannet vil nok ikke forsvinne med det første, men man må borre dypere, sier Tallaksen.

– Hvordan blir konsekvensene av tørke og vannmangel?

– Det kan få mange og store konsekvenser. Jordbruket lider, vannstanden i de store elvene blir lavere og kjernekraftverk kan måtte stenge ned i de varmeste månedene.

Må beskytte økosystemene

Kjernekraftverk er avhengig av utslipp av kjølevann fra sine anlegg, dette er vann med relativ høy temperatur. Hvis vanntemperaturen i elvene er høy i utgangspunktet, kan reguleringer hindre utslipp av varmt kjølevann.

– Dette igjen har medført delvis nedstengning av en rekke kjernekraft i Europe under ekstreme tørker for å beskytte økosystemene i elvene mot for høy vanntemperatur, sier Tallaksen.

Lavere vannstand

– I områder som er utsatt for mer tørke som en følge av klimaendringer må jordbruket legges om for å få en mer bærekraftig bruk av grunnvannet. Vi må ikke bruker mer vann enn det som tilføres vannmagasinene. Under flere nylige tørkesomrer har det blitt registrert svært lav vannstand både her hjemme og ute i Europa, noe som påvirker kraftproduksjon, navigasjon og økosystemer, sier hun.

OPPDRAG VANNMANGEL: Lite nedbør og varmt vær har ført til at vannreservoarene til de beitende dyrene i Alpene nærmest tørker ut. Den sveitsiske brannbrigaden har funnet en kreativ løsning. Video: AP via NTB Scanpix Vis mer

De store elvene som Rhinen, Donau, Volga og Elbe er viktige transportårer i sentral Europa hvor lekterbåter frakter store mengder gods. I 2018 og 2019 sank vannstanden betraktelig etter lite nedbør og veldig høye sommertemperaturer. Dette førte til at mange av nyttebåtene og cruisetrafikken fikk for lite vann under kjølen.

«Når du ser meg, gråter du»

– Da dukket det opp såkalte Hunger Stones flere steder langs elvebreddene. Dette er hydrologiske landemerker langs elva som varsler om katastrofer, i dette tilfelle en så lav vannstand som man ikke har opplevd på svært mange år. På en av steinene som kom til syne var det skrevet «Når du ser meg, gråter du». Jeg tenker det er ganske illustrerende for situasjonen, sier professor Lena Merete Tallaksen.

UNORMALT: Folk kunne gå midt i Donau i august 2018. Bildet er fra Esztergom i Ungarn. Foto: REUTERS/Bernadett Szabo/NTB.
UNORMALT: Folk kunne gå midt i Donau i august 2018. Bildet er fra Esztergom i Ungarn. Foto: REUTERS/Bernadett Szabo/NTB. Vis mer

Rapporten omfatter data fram til 2018, men det påpekes at 2019 og 2020 var over gjennomsnittlig varme somre.

I Norge hadde vi rekordvarme og tørke sommeren 2018.

Det mest uvanlige med tørken 2018 var at den rammet så store områder, varte så lenge og at temperaturen var så mye høyere enn normalt, noe som ga svært høy fordampning.

Perioden mai-juli ble rekordvarm for Norge, i gjennomsnitt 3,1 °C over normalen. Med 74 % av normale nedbørmengder, ble det den fjerde tørreste mai-juli-perioden som er registrert siden målestart i 1900.

Tørken rammet også store deler av Europa, og i Sentral-Europa holdt det uvanlig varme og tørre været seg i fem måneder. Konsekvensene ble store.

Rekordlav vannstand

Sør-Norge ble hardest rammet og den tørre perioden varte ekstra lenge på Østlandet. Den høye fordampningen og den nedbørfattige våren gjorde at jord og bekker tørket ut og at grunnvannstanden og vannføringen ble rekordlav.

Jordbruket ble hardt rammet, særlig fordi tørken startet allerede i mai. Sommeren 2018 ble også den mest ekstreme skogbrannperioden i Norge noensinne.

– En av hovedgrunnene var at jetstrømmen var svekket og tok en nordlig bane. Et stabilt høytrykk blokkerte for lavtrykkene som vanligvis bringer med seg nedbør fra vest innover våre områder. Det ble vedvarende høytrykk over Skandinavia i mai og juli opprettholdt det varme og tørre været, sier klimaforsker ved Meteorologisk institutt Reidun Gangstø Skaland.

At temperaturene ble så høye, kan også knyttes til klimaendringene.

– Risikoen for å få en hetebølge som den vi hadde sommeren 2018 er dobbelt så stor med klimaendringene som den ville vært uten.

– Betyr det at vi kan regne med langt varmere somre framover?

– Vi vet at mer co₂ i atmosfæren påvirker temperaturen, og med klimaendringene beregnes det mange framtidige Oslo-somre som vil være varmere enn 2018, men ikke mange som vil være like nedbørfattige.

Sommeren blir lengre

- Vi kan ikke si at det blir varmere fordi de tre siste somrene har vært varme. For å se på klimaendringer bruker vi 30-årsperioder. Sammenlikner vi normalen over de siste 30 åra med den forrige 30-årsperioden, så ser vi at middeltemperaturen for sommermånedene har gått oppover, særlig langs kysten i Sør-Norge. Sommeren har også blitt lengre, sier hun.

GRØNLAND: Ekstremt høye temperaturer i sommer påvirker isområdene på Grønland. Video: AP / Caspar Haarloev «Into The Ice» Vis mer

Når meteorologene beregner framtidige temperaturer brukes komplekse matematiske verktøy for å komme fram til konklusjonene. De baserer seg på samspillet mellom hav, bakke, luft og ulike kretsløp på jorda, og tar med både naturlige og menneskeskapte faktorer som fører til endringer i jordas klima.

Høyere temperaturer

- Når vi så sammenlikner en framtidig 30-årsperiode med dagens klima, kan vi se er at middeltemperaturen for sommermånedene beregnes å gå oppover i hele landet, og at vi vil få flere varme dager og også flere hetebølger.

Hun sier at generelt vil nedbøren øke, og det beregnes flere ekstremnedbørhendelser.

- Men ettersom middelnedbøren om sommeren beregnes å endre seg lite i Sør-Norge, og nedbøren fordamper raskere når det er varmt, må vi likevel være forberedt på at det kan bli hyppigere og mer alvorlige tørkesomrer i Sør-Norge i framtida, sier Skaland.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer