NYTT SEKUND: De siste 50 åra, har sekundet slik vi kjenner det vært definert på samme måte. Men tid kan nå snart være forbi.

Tyske forskere tror de har funnet ut hvordan de kan lage den mest nøyaktige klokka noensinne, og presisjonen vi i så fall være forbløffende. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix
NYTT SEKUND: De siste 50 åra, har sekundet slik vi kjenner det vært definert på samme måte. Men tid kan nå snart være forbi. Tyske forskere tror de har funnet ut hvordan de kan lage den mest nøyaktige klokka noensinne, og presisjonen vi i så fall være forbløffende. Illustrasjonsfoto: NTB ScanpixVis mer

Forskerne tar i bruk ny teknologi og redefinerer sekundet: - En milepæl

Samme siden 1967.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): De siste 50 åra, har sekundet slik vi kjenner det vært definert på samme måte. Men tid kan nå snart være forbi.

Tyske forskere tror de har funnet ut hvordan de kan lage den mest nøyaktige klokka noensinne, og presisjonen vi i så fall være forbløffende.

Dersom den hadde startet å tikke for 14 milliarder år siden under Big Bang, ville den bare ha «mistet», eller vært unøyaktig med, 100 sekunder.

«Unøyaktig» For mennesker vil ikke det nye presisjonsnivået være nevneverdig merkbart, men det kan for eksempel ha en innflytelse på hvor nøyaktig GPS-systemer er.

Tid har tradisjonelt, som i gamle bestefarklokker, blitt målt etter en pendel som svinger fra side til side. Prinsippet er det samme i atom-klokker, men her benyttes den naturlige bevegelsen til et cesium-atom.

Siden 1967 har et sekund blitt definert som tiden det tar et slikt atom å bevege seg fram og til bake 9 192 631 770 ganger.

Dette gir en feilmargin på omlag et nanosekund (0,000000001 sekunder) hver 30. dag.

0,2 nanosekunder Den nye fremgangsmåten som nå presenteres i tidsskriftet Optica, beskriver en klokke som i stedet bruker strontium.

Måler man et sekund etter bevegelsene i et strontium-atom, vil det tilsvare 429 000 000 000 ganger den samme syklusen.

Når det kommer til nøyaktighet, vil feilmarginen være 0,2 nanosekunder over 25 dager. Feilmarginen er med andre ord nesten en femtedel av en cesium-klokke.

Christian Grebing, som er en av artikkelforfatterne, omtaler det som «en milepæl», men understreker at det vil være nærliggende å vente litt med å fase inn den nye systemet.

- Men budskapet er at vi vil tjene på å implementere disse optiske klokkene, sier han.