KATASTROFE: «Exxon Valdez» ligger grunnstøtt i Prince William-sundet våren 1989, mens andre skip febrilsk prøver å tømme havaristen for råolje. Likevel lekket 42 millioner liter ut og gjorde alvorlig skade på flora og fauna i flere generasjoner. Foto: AP / NTB Scanpix
KATASTROFE: «Exxon Valdez» ligger grunnstøtt i Prince William-sundet våren 1989, mens andre skip febrilsk prøver å tømme havaristen for råolje. Likevel lekket 42 millioner liter ut og gjorde alvorlig skade på flora og fauna i flere generasjoner. Foto: AP / NTB ScanpixVis mer

Forskerne trodde naturen ville reparere seg raskt. Så feil tok de

«Exxon Valdez» slapp ut 42 000 tonn råolje i 1989.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I morgen, 24. mars, er en mørk merkedag i verdens miljøhistorie. Da er det på dagen 25 år siden oljetankeren «Exxon Valdez» gikk på grunn utenfor kysten av Alaska og slapp ut 42 millioner liter råolje - nok til å fylle 17 olympiske svømmebasseng.

- Risikosport Grunnstøtingen, som bl.a. skyldtes at kapteinen var full på vakt, fikk katastrofale følger for dyre- og plantelivet i Prince William-sundet, og satte fokus på hvor risikabelt det er for miljøet å drive utstrakt oljevirksomhet i arktiske strøk - mye pga. den fjerne beliggenheten, som bare er tilgjengelig med helikopter og båt.

Nå viser det seg at det rammede området fremdeles bærer preg av ulykken, 25 år etter. Dette på tross av forskernes antakelser om at virkningene på miljøet ville være kortvarige, ifølge National Public Radio, som har fulgt katastrofens ettervirkninger nøye.

De nye funnene har følger for utviklingen av olje- og gass-virksomhet i arktiske områder, spesielt i ei tid da flere selskaper formelig står i kø for å utnytter de store ressursene i nord. Blant andre Greenpeace ser med bekymring på at den norske riggen «West Alpha», skal bore i Karahavet nord for Russland, på oppdrag fra nettopp ExxonMobile og russiske Rosneft.

- Vi kan ikke la Exxon risikere et nytt «Exxon Valdez» i Arktis, sier leder i Greenpeace Norge, Truls Gulowsen, i en pressemelding ifølge NTB.

Gulowsen kaller boreplanene for en «risikosport».

Ødela lokalsamfunnet - Man kan fremdeles finne olje dersom man graver under overflata enkelte steder, sier fiskeren Dune Lankard til USA Today.

Lankard, medlem av urbefolkningen på stedet, opplevde etter katastrofen i 1989 at folkets livvstil, basert på fangst av villfisk, kollapset over natta.

GRISERI: «Exxon Valdez»-ulykken viste hvor vanskelig det er å drive effektivt oljevern i Arktis. Foto: JACK SMITH / AP / NTB SCANPIX
GRISERI: «Exxon Valdez»-ulykken viste hvor vanskelig det er å drive effektivt oljevern i Arktis. Foto: JACK SMITH / AP / NTB SCANPIX Vis mer

- Silde- og laksebesetninger forsvant, og har fremdeles ikke kommet helt tilbake, sier han.

Også bl.a. sjøfugl, sjøoter og hval ble hardt rammet. Ifølge Anchorage Daily News er fremdeles ikke spekkhoggerbestanden tilbake på samme nivå som før utslippet. Tusenvis av arbeidsplasser innen fiskeri og turisme er gått tapt.

Banebrytende Ifølge NPR har forskningen på «Exxon Valdez»-ulykken gitt banebrytende resultater og totalt endret måten forskere tilnærmer seg liknende katastrofer på.

En av oppdagelsene er at en bestanddel i råolje som tidligere ble ansett som godartet, forårsaker kroniske skader i fiskenes hjerte, selv i små mengder.

Cordova er fiskelandsbyen som lå nærmest utslippet. All silda forsvant riktignok umiddelbart etter «Exxon Valdez»-forliset - men et år seinere var bestanden tilbake. Forskerne slo seg til ro med dette.

- Plutselig falt bestanden som en stein, og vi prøvde febrilsk å finne ut hvorfor, sier Jeep Rice, forsker ved det amerikanske statsorganet National and Atmospheric Administration, til NPR.

Tjærestoffer I tillegg til silda ble også andre arter påvirket. Etter langvarige forsøk med lakseegg fant de at selv usynlige mengder av oljebestanddelen - av typen polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), gjerne kalt tjærestoffer - forårsaket skadelige virkninger over tid.

Et annet forskerteam fant ut at selv om fisken utvendig så normal ut, var hjertets form endret, og de utsatte individene kunne ikke svømme like raskt eller like lenge som kontrollgruppa.

RAMMET: En sjøfugl tilgriset av råolje fra «Exxon Valdez» blir tatt hånd om av hjelpearbeidere. Hele bestander av viltliv gikk tapt etter kastastrofen. Foto: JACK SMITH / AP / NTB SCANPIX
RAMMET: En sjøfugl tilgriset av råolje fra «Exxon Valdez» blir tatt hånd om av hjelpearbeidere. Hele bestander av viltliv gikk tapt etter kastastrofen. Foto: JACK SMITH / AP / NTB SCANPIX Vis mer

Etter «Deepwater Horizon»-ulykken i 2010 - som nå troner øverst på lista over miljøkatastrofer i USA - kunne forskerne bygge på resultatene etter «Exxon Valdez»-katastrofen. Gjennom undersøkelser av makrellstørje (blåfinnet tunfisk) i det rammede området i Mexicogolfen fant de ut at PAH kan forstyrre de elektiske impulsene som er nødvendige for at et fiskehjerte skal slå.

Disse oppdagelsene kan ha store konsekvenser for hvordan rettsoppgjøret etter oljekatastrofer i framtida. Nå som det er brakt på det rene at skadene kan strekke seg over flere tiår, får det virkning for omfanget av de ansvarlige selskapenes erstatning til de skadelidte.