(Dagbladet): Kampen om det grønne skiftet er ett av de vanskeligste og mest betente spørsmålene i statsbudsjettet som presenteres i oktober.
Venstre mener regjeringen har forpliktet seg til en økning i CO2- og drivstoffavgifter gjennom løftet om «betydelige reduksjoner i klimautslippene»i statsbudsjettet for 2016. Men de fire partiene er ikke enige om akkurat hva formuleringen betyr, og Frp-representanter har ved flere anledninger har sagt til Dagbladet at de ikke ser på økte drivstoffavgifter som en forutsetning for å oppfylle fjorårets avtale.
I dag ble Lofoten igjen et tema som kan skape ondt blod mellom disse to
Saken er så brennbar at Venstre har varslet at de ikke kan bli med på en budsjettavtale hvis de ikke blir hørt. Men akkurat hva Venstre har stilt krav om bak lukkede dører, har de ikke villet snakke om.
Det eneste vi vet, er hva som står i Venstres alternative budsjett for 2016. Etter det Dagbladet forstår vil alle klimakravene være innenfor rammen til det budsjettet.
- For svakt
Med budsjettet som utgangspunkt har Dagbladet derfor bedt to eksperter på områdene vurdere tiltakene som ligger på bordet. Og dommen er ikke pen.
Avviser all kritikk, men vil fortsatt ikke fortelle hva de krever av regjeringen
Selv om Venstre skulle få gjennomslag for alt i budsjettet, noe de ikke kommer til å få, så ville Norge fortsatt være langt unna målene politikerne har satt.
- Basert på lista til Venstre, så er dette selvsagt for svakt. Generelt er Norges klimamål svært ambisiøse, og det må kraftig lut til for å klare det. Sånn sett er ikke politikerne i nærheten, sier seniorforsker Borgar Aamaas ved Cicero.
Ingen er enige om hva de har forpliktet seg til. Nå kan det bli budsjettbråk
Norge har forpliktet seg til å kutte klimagassutslippene med minst 40 prosent innen 2030. I går la Venstres programkomité fram forslag til nytt partiprogram, og der foreslår de å heve ambisjonen til 50 prosent kutt innen 2030.
I tillegg har Norge skrevet under på Parisavtalen, som slår fast at global oppvarming skal begrenses til to grader, og det skal jobbes for å klare 1,5 grader.
Ord vs. handling
Aamas har tidligere regnet på klimaeffekten av endringer i statsbudsjettet, og forteller at det er frustrerende å se på det lave ambisjonsnivået til dagens politikere.
Ingen enighet på skjebnemøte: - Hva i all verden er det Venstre driver med?
- Det er fint at de snakker om klimaet som århundrets utfordring, og det skjer en god del, eksempelvis elbil-satsingen. Men her på Cicero ser vi at det er stor avstand mellom å snakke klima og ha vilje og evne til å gjennomføre. De setter seg mål som er langt fram i tid, og blir dermed ikke ansvarlige for å komme i mål. Det er frustrerende.
Aamaas får støtte av seniorforsker ved Transportøkonomisk institutt (TØI), Lasse Fridstrøm.
Fridstrøm står blant annet bak rapporten «Vegen mot klimavennlig transport» fra 2014, og mener at det må kraftigere lut til.
Trine med advarsel til Siv og Erna: - Det får konsekvenser hvis man lurer politikere og velgere
- Det går i riktig retning, men tiltakene som ligger på bordet her løser ikke Norges klimautfordringer, sier han.
Aamaas og Fridstrøm har på oppfordring fra Dagbladet gått gjennom Venstres krav for det grønne skiftet, og trekker fram følgende hovedkonklusjoner på de områdene de mener er mest relevant for Norges klimamål.
GRØNNE AVGIFTER
- Overordnet er de grønne avgiftene som er listet opp altfor lite. De ønsker for eksempel å øke bensinavgiften med 50 øre, men i virkeligheten må de doble selve bensinprisen for å få en betydelig effekt, sier Aamaas.
Innenfor transport
Både Fridstrøm og Aamaas trekker fram veibruksavgift på bensin og diesel som det viktigste enkelttiltaket på Venstres liste. Men begge er enig i at 50 øre økning på bensin, og 93 øre på diesel bare vil gi beskjedne klimagevinster.
- Hvis man øker prisen på bensin og diesel med 50 øre, så kan man anslå at den personlige bilbruken reduseres med én prosent på kort sikt, og at utslippene kanskje synker med opp mot to prosent på langsikt. Personbiler utgjør drøyt 10 prosent av norske utslipp, og tiltaket vil dermed bare redusere norske utslipp med 0.1 prosent på kort sikt, forklarer Fridstrøm.
Han er også kritisk til forslaget om å heve engangsavgiften på NOx-utslipp og øvrige NOx-relaterte avgifter.
- Det vil kanskje hjelpe på NOx-utslipp i byene, men det skyver oss ørlite i feil retning når det gjelder totale klimagassutslipp. Det vil skyve salget over på bensinbiler som har lavere NOx-utslipp, men i gjennomsnitt høyere totalt klimagassutslipp hvis vi sammenlikner med dieselbiler av samme størrelse.
Aamaas mener miljøavgift på flyreiser etter tysk modell og avvikling av taxfree-ordning på tobakk for å redusere flyreiser er positive tiltak, selv om det er vanskelig å kvantifisere effekten.
Øvrige skjerpelser
Venstre foreslår å øke el-avgiften med 2,5 øre per kilowattime, samt innføre ny miljøavgift på både plast og deponi av gruveavfall. Aamaas anerkjenner avgiftene, men mener el-avgiften har en tvilsom effekt.
- Det går ikke direkte på CO2-utslipp, og elektrisiteten i Norge er allerede veldig grønn, så det er en litt dårlig løsning. Når det gjelder plastavgift så har det et potensial, men det er uvisst hvor stort det er. Og gruvefall påvirker miljøet mer enn klimaet, og er i så måte ikke et treffsikkert virkemiddel, sier Aamaas.
GRØNNE SKATTELETTER
- Ideen er om grønne skatteletter på det som er bra for klimaet er fornuftig, og det kan være klokt å kombinere bruken av pisk og gulrot. Men man skal ikke overdrive effekten av gulroten, og det er ikke alt av dette som er direkte koblet til klimaet, sier Aamaas.
Innenfor transport
Både Fridstrøm og Aamaas er enige om at det er vanskelig å si hvilken effekt skattefritak for arbeidsgiverfinansiert månedskort vil ha. Fridstrøm sier det vil være avhengig av hvor mange arbeidsgivere som velger å kjøpe månedskort til sine ansatte, og at billig kollektivtransport generelt er lite egnet til å få bilistene ut av bilen. Aamaas peker på at det heller ikke ville vært gunstig å gjøre det så billig at syklister og fotgjengere velger å ta buss.
Øvrige lettelser
Aamaas i CICERO peker på at skattefradrag ved energieffektiviseringstiltak i egen bolig vil bety lite på kort sikt, men kan gi en effekt på lang sikt gjennom reduksjon i elektrisitetsforbruket. Momsfritak på økologisk mat har han derimot mindre tro på.
- Generelt sagt får man mindre avlinger når man dyrker økologisk. For å få samme mengde må man dyrke større områder, noe som fører til større utslipp.
