KLIMAKRANGEL TIL LITEN NYTTE: Selv om Venstre-leder Trine Skei Grande skulle få gjennomslag for hele sitt grønne skifte, noe de ikke kommer til å få, så ville Norge fortsatt være langt unna målene politikerne og statsminister Erna Solberg har satt. Foto: Hans Arne Vedlog  / Dagbladet
KLIMAKRANGEL TIL LITEN NYTTE: Selv om Venstre-leder Trine Skei Grande skulle få gjennomslag for hele sitt grønne skifte, noe de ikke kommer til å få, så ville Norge fortsatt være langt unna målene politikerne og statsminister Erna Solberg har satt. Foto: Hans Arne Vedlog / DagbladetVis mer

Forskernes knallharde dom over politikernes klimakrangel

Venstre og KrF krangler høylytt med regjeringen om grønt skifte. Men i realiteten forhandler de om kroner og ører som ikke er i nærheten av å kunne oppfylle Norges klimamål, mener forskere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Kampen om det grønne skiftet er ett av de vanskeligste og mest betente spørsmålene i statsbudsjettet som presenteres i oktober.

Venstre mener regjeringen har forpliktet seg til en økning i CO2- og drivstoffavgifter gjennom løftet om «betydelige reduksjoner i klimautslippene»i statsbudsjettet for 2016. Men de fire partiene er ikke enige om akkurat hva formuleringen betyr, og Frp-representanter har ved flere anledninger har sagt til Dagbladet at de ikke ser på økte drivstoffavgifter som en forutsetning for å oppfylle fjorårets avtale.

Saken er så brennbar at Venstre har varslet at de ikke kan bli med på en budsjettavtale hvis de ikke blir hørt. Men akkurat hva Venstre har stilt krav om bak lukkede dører, har de ikke villet snakke om.

Det eneste vi vet, er hva som står i Venstres alternative budsjett for 2016. Etter det Dagbladet forstår vil alle klimakravene være innenfor rammen til det budsjettet.

- For svakt

Med budsjettet som utgangspunkt har Dagbladet derfor bedt to eksperter på områdene vurdere tiltakene som ligger på bordet. Og dommen er ikke pen.

Selv om Venstre skulle få gjennomslag for alt i budsjettet, noe de ikke kommer til å få, så ville Norge fortsatt være langt unna målene politikerne har satt.

- Basert på lista til Venstre, så er dette selvsagt for svakt. Generelt er Norges klimamål svært ambisiøse, og det må kraftig lut til for å klare det. Sånn sett er ikke politikerne i nærheten, sier seniorforsker Borgar Aamaas ved Cicero.

Norge har forpliktet seg til å kutte klimagassutslippene med minst 40 prosent innen 2030. I går la Venstres programkomité fram forslag til nytt partiprogram, og der foreslår de å heve ambisjonen til 50 prosent kutt innen 2030.

I tillegg har Norge skrevet under på Parisavtalen, som slår fast at global oppvarming skal begrenses til to grader, og det skal jobbes for å klare 1,5 grader.

Ord vs. handling

Aamas har tidligere regnet på klimaeffekten av endringer i statsbudsjettet, og forteller at det er frustrerende å se på det lave ambisjonsnivået til dagens politikere.

- Det er fint at de snakker om klimaet som århundrets utfordring, og det skjer en god del, eksempelvis elbil-satsingen. Men her på Cicero ser vi at det er stor avstand mellom å snakke klima og ha vilje og evne til å gjennomføre. De setter seg mål som er langt fram i tid, og blir dermed ikke ansvarlige for å komme i mål. Det er frustrerende.

Aamaas får støtte av seniorforsker ved Transportøkonomisk institutt (TØI), Lasse Fridstrøm.

Fridstrøm står blant annet bak rapporten «Vegen mot klimavennlig transport» fra 2014, og mener at det må kraftigere lut til.

- Det går i riktig retning, men tiltakene som ligger på bordet her løser ikke Norges klimautfordringer, sier han.

Aamaas og Fridstrøm har på oppfordring fra Dagbladet gått gjennom Venstres krav for det grønne skiftet, og trekker fram følgende hovedkonklusjoner på de områdene de mener er mest relevant for Norges klimamål.

GRØNNE AVGIFTER

- Overordnet er de grønne avgiftene som er listet opp altfor lite. De ønsker for eksempel å øke bensinavgiften med 50 øre, men i virkeligheten må de doble selve bensinprisen for å få en betydelig effekt, sier Aamaas.

Innenfor transport

Både Fridstrøm og Aamaas trekker fram veibruksavgift på bensin og diesel som det viktigste enkelttiltaket på Venstres liste. Men begge er enig i at 50 øre økning på bensin, og 93 øre på diesel bare vil gi beskjedne klimagevinster.

MÅ HA KRAFTIGERE LUT: Forskerne mener det ikke holder å øke bensinavgiften med 50 øre, slik venstre foreslår. Foto: NTB Scanpix
MÅ HA KRAFTIGERE LUT: Forskerne mener det ikke holder å øke bensinavgiften med 50 øre, slik venstre foreslår. Foto: NTB Scanpix Vis mer

- Hvis man øker prisen på bensin og diesel med 50 øre, så kan man anslå at den personlige bilbruken reduseres med én prosent på kort sikt, og at utslippene kanskje synker med opp mot to prosent på langsikt. Personbiler utgjør drøyt 10 prosent av norske utslipp, og tiltaket vil dermed bare redusere norske utslipp med 0.1 prosent på kort sikt, forklarer Fridstrøm.

Han er også kritisk til forslaget om å heve engangsavgiften på NOx-utslipp og øvrige NOx-relaterte avgifter.

- Det vil kanskje hjelpe på NOx-utslipp i byene, men det skyver oss ørlite i feil retning når det gjelder totale klimagassutslipp. Det vil skyve salget over på bensinbiler som har lavere NOx-utslipp, men i gjennomsnitt høyere totalt klimagassutslipp hvis vi sammenlikner med dieselbiler av samme størrelse.

Aamaas mener miljøavgift på flyreiser etter tysk modell og avvikling av taxfree-ordning på tobakk for å redusere flyreiser er positive tiltak, selv om det er vanskelig å kvantifisere effekten.

Øvrige skjerpelser

HAR POTENSIAL: Miløjavgift på plast kan ha en effekt, men det er uvisst hvor stor den effekten vil være: Foto: NTB Scanpix
HAR POTENSIAL: Miløjavgift på plast kan ha en effekt, men det er uvisst hvor stor den effekten vil være: Foto: NTB Scanpix Vis mer

Venstre foreslår å øke el-avgiften med 2,5 øre per kilowattime, samt innføre ny miljøavgift på både plast og deponi av gruveavfall. Aamaas anerkjenner avgiftene, men mener el-avgiften har en tvilsom effekt.

- Det går ikke direkte på CO2-utslipp, og elektrisiteten i Norge er allerede veldig grønn, så det er en litt dårlig løsning. Når det gjelder plastavgift så har det et potensial, men det er uvisst hvor stort det er. Og gruvefall påvirker miljøet mer enn klimaet, og er i så måte ikke et treffsikkert virkemiddel, sier Aamaas.

GRØNNE SKATTELETTER

- Ideen er om grønne skatteletter på det som er bra for klimaet er fornuftig, og det kan være klokt å kombinere bruken av pisk og gulrot. Men man skal ikke overdrive effekten av gulroten, og det er ikke alt av dette som er direkte koblet til klimaet, sier Aamaas.

Innenfor transport

USIKKERT: Skattefritak for månedskort finansiert av arbeidsgiver kan gi en effekt, men det vil ikke være gunstig å gjøre det så billig at folk slutter å sykle eller gå. Foto: NTB Scanpix
USIKKERT: Skattefritak for månedskort finansiert av arbeidsgiver kan gi en effekt, men det vil ikke være gunstig å gjøre det så billig at folk slutter å sykle eller gå. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Både Fridstrøm og Aamaas er enige om at det er vanskelig å si hvilken effekt skattefritak for arbeidsgiverfinansiert månedskort vil ha. Fridstrøm sier det vil være avhengig av hvor mange arbeidsgivere som velger å kjøpe månedskort til sine ansatte, og at billig kollektivtransport generelt er lite egnet til å få bilistene ut av bilen. Aamaas peker på at det heller ikke ville vært gunstig å gjøre det så billig at syklister og fotgjengere velger å ta buss.

Øvrige lettelser

KAN GI STØRRE UTSLIPP: Momsfritak på økologisk mat høres fint ut, men ifølge forskerne vil det kunne føre til større utslipp. Foto: NTB Scanpix
KAN GI STØRRE UTSLIPP: Momsfritak på økologisk mat høres fint ut, men ifølge forskerne vil det kunne føre til større utslipp. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Aamaas i CICERO peker på at skattefradrag ved energieffektiviseringstiltak i egen bolig vil bety lite på kort sikt, men kan gi en effekt på lang sikt gjennom reduksjon i elektrisitetsforbruket. Momsfritak på økologisk mat har han derimot mindre tro på.

- Generelt sagt får man mindre avlinger når man dyrker økologisk. For å få samme mengde må man dyrke større områder, noe som fører til større utslipp.