SJOKKFUNN: Forskere er sjokkerte over oppdagelsen av en massiv smeltehendelse som rammet store områder i Vest-Antarktis i fjor. Bildet viser havområder like ved Ross-havet. Illustrasjonsfoto: Joshua Stevens / NASA / NTB Scanpix
SJOKKFUNN: Forskere er sjokkerte over oppdagelsen av en massiv smeltehendelse som rammet store områder i Vest-Antarktis i fjor. Bildet viser havområder like ved Ross-havet. Illustrasjonsfoto: Joshua Stevens / NASA / NTB ScanpixVis mer

Antarktis:

Forskernes skrekkfunn i Antarktis: Et område 2,5 ganger større enn Norge begynte å smelte

- Et mulig glimt av hva framtiden har å by på.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Forskere har dokumentert en ny massiv smeltehendelse på overflaten av Vest-Antarktis, som de frykter bringer bud om verre ting som er på vei, skriver Washington Post.

Det var i 2016 at det ble oppdaget en massiv smeltehendelse på overflaten av Rossbarrieren, som er den største isbremmen i Antarktis.

Det totale arealet som ble rammet av den massive smeltehendelsen i Vest-Antarktis var på 776 996 kvadratkilometer. Fastlands-Norge har til sammenligning et areal på 323 781 kvadratkilometer.

Mens man de siste årene har sett en rekke dramatiske klimahendelser i Vest-Antarktis, har Rossbarrieren blitt ansett som relativt stabil. Derfor er de nye funnene ansett som både oppsiktsvekkende og skremmende.

- Dette viser at Ross-isbremmen kanskje ikke er så stabil som man tidligere har antatt, sier glasiolog Geir Moholdt ved Norsk Polarinstitutt i Tromsø til Dagbladet.

El Niño

SMELTET: Kartet viser antallet dager med overflatesmelting i Vest-Antarktis i januar 2016. Illustrasjon: Ohio State University
SMELTET: Kartet viser antallet dager med overflatesmelting i Vest-Antarktis i januar 2016. Illustrasjon: Ohio State University Vis mer

Rossbarrieren er den klart største isbremmen i Antarktis og Frykten er at overflatesmeltingen vil kunne jobbe hånd i hånd med den allerede veldokumenterte nedsmeltingen av is i Vest-Antarktis, ifølge forskningsrapporten som er publisert av Nature Communications.

SPREKK I ISBRE: Bilder av det som kan se ut som en sprekk i én av Grønlands største isbreer får forskere til å bekymre seg over havnivået. Video: ESA Earth Observation Vis mer

Smeltingen sammenfalt med det kraftige værfenomenet El Niño som herjet med den sørlige halvkule i fjor. Noe av det mest overraskende i funnet er at forskerne mener å kunne bevise at det regnet over den massive Ross-isbremmen samt andre deler av Vest-Antarktis.

- Hvem har noen gang hørt om regn i Antarktis? Det er en ørken (av is, red.anm), sier forsker Robin Bell, ved Lamont-Doherty-instituttet ved Columbia University i USA, ifølge Washington Post.

- Kan bli mer ustabil

Analyser av utviklingen i Vest-Antarktis tyder på at isen sakte men sikkert forsvinner, og at det først og fremst drives fram av det varme vannet som «spiser seg oppover» fra bunnen av isbremmene.

- Vel, det er i dag. I framtiden så kan vi også se overfaltesmelting på toppen av disse isbremmene, som potensielt kan gjøre dem langt mer ustabile, sier David Bromwich, en av forskerne bak den ferske rapporten til avisa og legger til:

- Dette er et mulig glimt av hva framtiden kan ha å by på.

Inntil videre kan man ikke se noen dramatiske konsekvenser som følge av smeltingen. Overflaten av isbremmen frøs til is igjen, og det var det. Forskerne er likevel bekymret for at hendelsen er et uhyggelig frampek mot hva vi har i vente, skriver Washington Post.

- Denne ene hendelsen vil ikke ha noen stor konsekvens, men det viser starten på noe som kan skje hyppigere. Det vil i så fall starte en prosess der isbremmen kan bli mer ustabil, og mer utsatt for oppsprekking og nedsmelting, sier Moholdt.

Det kan igjen føre til at mer is bryter løs fra innlandet og flyter ut i havet. Men det kan ta mange år.

- Det ligger nok en del tiår, om ikke hundre år fram i tid. Likevel er det vanskelig å si hvor fort det kan gå, for vi vet lite om hvordan klimaet vil utvikle seg de neste 50-100 åra, sier Moholdt og legger til at mye avhenger av hvilke tiltak verdenssamfunnet sørger for å sette inn de neste årene.

Klimaministeren får slakt

NY (?) KLIMAPLAN: Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) la fredag fram en stortingsmelding om regjeringens klimapolitikk. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
NY (?) KLIMAPLAN: Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) la fredag fram en stortingsmelding om regjeringens klimapolitikk. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer

En liten del av det spørsmålet var det ventet at Norge skulle få svar på fredag, da klima- og miljøminister Vidar Helgesen la fram regjeringens nye klimaplan.

Klimaministeren får imidlertid slakt fra både opposisjonen og miljøvernere, som mener han har presentert en klimaplan uten nye grep.

Helgesen lover at hovedvekten skal legges på utslippskutt på hjemmebane fram mot 2030.

- Grovt sagt legger vi opp til å gjøre to tredeler av jobben hjemme, sier han til NTB.

SV svarte med å beskylde Helgesen for å villede befolkningen.

- De tiltakene regjeringen skryter av, er tiltak som Stortinget har vedtatt gjennom å dra regjeringen etter hårene, sier stortingskandidat Kari Elisabeth Kaski.

Miljøstiftelsen Zero beskylder Helgesen for tåkeprat om hvordan kuttene skal skje, skriver NTB.

- Klimapolitikk behøver ikke være så vanskelig å forstå. Poenget er at vi må fase ut all fossil energi, og den politiske debatten burde handle om hvilke tiltak som må til for å lykkes med det, sier fagsjef Kåre Gunnar Fløystad.

- Oljeindustrien er en gedigen elefant i rommet, sier leder Ingrid Skjoldvær i Natur og Ungdom.

REKORDFART: Ifølge forskere har Polhavet aldri før smeltet så raskt. På grunn av høy temperatur blir det dannet små innsjøer på isen. Video: North Pole Environmental Observatory. Vis mer

Hun og andre miljøorganisasjoner er dessuten sterkt kritiske til regjeringens plan om å bruke kvoter til å kjøpe seg fri fra opp mot en tredel av kuttene, skriver NTB.

- Målet må være at alle utslippskutt tas i Norge mot 2030, sier Ola Elvestuen i Venstre.