Forskjellsverden

Formuen til verdens tre rikeste personer er like stor som brutto nasjonalproduktet i hjemlandene til verdens fattigste 600 millioner. Microsoft-sjefen Bill Gates' formue økte i fjor med 300 milliarder kroner. Som verdens rikeste mann tjener han 11000 kroner i sekundet. Men i mer enn 80 land er inntekten pr. innbygger lavere enn for ti år siden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jo visst har vi lenge vært klar over at de rike blir rikere og de fattige fattigere. Det gjelder i forholdet mellom land og regioner, men også mellom innbyggerne i de enkelte landene. Her hjemme har vi nettopp fått dette dokumentert i regjeringens utjamningsmelding. Men det blir småtterier mot det vi nå har fått presentert i rapporten om globaliseringen fra UNDP - FNs utviklingsprogram.

  •  For det er den såkalte globaliseringen som settes under lupen av UNDP. Konklusjonen er at det er de rike som har tjent på IT-revolusjonen og den grenseløse verdenshandelen. Markedskreftene har hele kloden som boltreplass. 1500 milliarder dollar, et ganske ufattelig beløp, omsettes hver dag på verdens valutabørser. Hva kan arme politikere stille opp mot slike makter? Ikke rart statssekretær og Sp-nestleder Åslaug Haga etterlyste en internasjonal Robin Hood da rapporten ble lagt fram mandag.
  •  Det mangler ikke dokumentasjon i UNDP-rapporten på de økte forskjellene. Her hjemme har vi selvsagt festet oss ved at Norge blir rangert som verdens nest beste land å leve i. Men det er kontrastene mellom rike og fattige i verden som er hovedbudskapet. Det er nedslående lesning. Og hvis det er riktig, slik UNDP og mange andre mener, at globaliseringen har skylden for de økte forskjellene, kan vi like gjerne snakke om at verdensøkonomien har vært preget av polarisering de siste tiårene. Det har vært liten global spredning av rikdommen.
  •  Men så må vi spørre: Har den økte rikdommen i deler av verdens land og befolkning skjedd på bekostning av andre? Ville Afrika vært rikere i dag hvis USA hadde vært fattigere? Det er her det brutale spørsmålet kommer inn, slik den svenske avisa Dagens Nyheter stilte det i går: Ville verden i dag vært bedre å leve i hvis Bill Gates hadde blitt skutt for 20 år siden? For det står ikke stater eller departementale planer bak økningen i rikdommen. Det er enkeltpersoner og et fritt verdensmarked som har skapt IT-revolusjonen og andre verdier som velstanden bygges på. Det er politikernes nederlag at de ikke har maktet å fordele rikdommen. Antakelig har det også skortet på viljen. Men det kan ikke Bill Gates lastes for.
  •  Nå har det ikke manglet forsøk på å få i stand såkalt global utjamning. FN har utallige organisasjoner som arbeider for det. Vår egen u-hjelp er også et bidrag. I 70-åra ble Ny økonomisk verdensordning (NØV) lansert som selve løsningen på fattigdomsproblemet. NØV ble et begrep for internasjonal solidaritet og utjamning, og produserte en haug av konferanser og dokumenter. Vår egen statssekretær Thorvald Stoltenberg var blant de faste gjestene. Men resultatene uteble. Stormaktene ville ikke bruke de nødvendige virkemidlene fordi det ville bremse eget næringsliv. I neste omgang ville det også skapt politiske reaksjoner blant velgerne.
  •  Så hva gjør vi nå når forskjellene er blitt enda større? Vil det komme en reaksjon fra folk flest som krever en annen utvikling? Ingen ting tyder på det, selv ikke i verdens nest beste land, der et lite økonomisk tilbakeslag førte til opprørske tilstander for et halvt år siden. Håpet er at rikdommen kan ha en smitteeffekt som kan gi et løft til de fattige. Det har jo skjedd med land som Chile, Tyrkia og i deler av Sørøst-Asia. Muligens står Kina for tur. Det vil ikke utjamne forskjellene, men bringe de fattige litt ut av elendigheten. Men den prosessen skjer i tilfelle uten noen Robin Hood. Selv ikke Åslaug Haga eller hennes kolleger rundt omkring i verden kan fjerne forskjellene. Global velvilje hjelper lite mot globaliseringen.