Forskning à la Saddam

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Norge er et av svært få vestlige land som har egen ambassade i Bagdad. Til tross for dette nekter UD å hjelpe forskere fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt inn i Irak. Tidligere i år forsøkte UD å stoppe en gruppe journalister på vei til landet. Uten medvirkning fra UD er det svært vanskelig for forskere å få visum til Irak.
  • Begrunnelsen for UDs nei er frykt for at Saddam Hussein vil utnytte NUPI-besøket i sin propaganda, og at det ikke vil skilles mellom NUPI og UD. Selvsagt vil et besøk av norske forskere i Irak bli forsøkt utnyttet. Det irakiske regimet bruker alle utenlandske besøk i sin propaganda. Fri og uavhengig forskning er et fremmedord for Saddam Hussein. Men det burde det ikke være for norske myndigheter.
  • USA forbereder krig mot Irak, og Norge leder FNs sanksjonskomité mot Irak. Nettopp derfor burde norske myndigheter legge forholdene til rette for forsøk på å hente inn uavhengig informasjon. UD gjør det motsatte. Vi er ikke overrasket over at UD sier nei til å støtte NUPIs Irak-prosjekt økonomisk. Slik støtte kunne reist spørsmål om prosjektets uavhengighet. Men det kan ikke aksepteres at norske myndigheter motarbeider uavhengig forskning på vanskelige politiske spørsmål.
  • Politikken skal være forskningsbasert i Norge, og store deler av den anvendte samfunnsforskningen er finansiert av departementene. Statsrådene bestiller forskning gjennom sine departementer for å lage politikk. I mange andre land er den anvendte samfunnsforskningen i større grad finansiert av uavhengige stiftelser og private fond. Uavhengig forskning på vanskelige politiske spørsmål er avgjørende for et fungerende demokrati, og spesielt her i landet, fordi så mye av norsk samfunnsforskning er direkte finansiert av utøvende politikere.
  • I Irak foregår det ingen forskning som Saddams regime ikke godkjenner politisk. Norske departementer må ikke sette seg selv i samme posisjon.