Forskning og kommers

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Riksrevisjonen har satt søkelys på universitetenes og de vitenskapelige høgskolenes oppdragsforskning. De tar seg for dårlig betalt og har problemer med å inndrive utestående fordringer. Derfor blir det ofte stort avvik mellom budsjetterte midler og de pengene som kommer inn fra oppdragsgiverne.
  • Det er et naturlig perspektiv for Riksrevisjonen. Men saken har også en prinsipiell side av stor rekkevidde: I hvilken grad bør forskningen ved universitetene og høgskolene være kommersiell? Ved institusjonene selv brer det seg en økende bekymring over denne utviklingen. Selvsagt kan man tenke seg at universitetsinstitutter påtar seg oppdrag for både departementer og næringsliv uten at det innebærer utålelig styring med forskningen. Men når dette bidrar med en betydelig del av forskningsinstitusjonenes samlede inntekter, er det grunn til å stanse og spørre om det ikke har uønskede konsekvenser.
  • For det kan ikke være tvil om at denne kommersialiseringen legger føringer på hva som er riktig og nyttig for forskerne å gi seg i kast med. Det blir viktigere å ha et øye til hva oppdragsgiverne egentlig ønsker seg enn til den akademiske frihet og den uforpliktende nysgjerrighet. Kriteriet for suksess i et slikt arrangement blir lett funnenes salgbarhet, og ikke det nye de representerer. Man kommer lett i den paradoksale situasjon at det ikke vanker laurbær til et universitet som får i sin midte en nobelpristaker, fordi det er viktigere å dokumentere praktisk nytte. Politisk korrekthet kan bli det neste som sniker seg inn som styringskriterium i forskningen.
  • Det finnes sikkert mange gode argumenter for at også universitetsforskerne bør vite hva som foregår utenfor deres institutter. Men jo mer av forskningsmidlene som kommer fra eksterne oppdragsgivere, desto mer blir den frie grunnforskningen rammet, den som nettopp har det uforutsigelige som mål. Frie rom for forskningen trenger vi også i dag. Norge er et så rikt land at det bør kunne skaffe midlene til i alle fall universitets- og høgskoleforskningen over offentlige budsjetter.