Forskningens frihet og etikk

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • En italiensk lege ønsker å klone mennesker slik at barnløse kan få barn. Dette har opprørt både forskere og politikere verden over, og vår egen helseminister, Tore Tønne, varsler nå en FN-konvensjon mot kloning av mennesker. Vi regner med at han får bred støtte for sitt forslag. I virkeligheten har jo de fleste land allerede lovgivning som forbyr slik kloning.
  • De forskerne som driver med disse forsøkene, oppfattes ikke som seriøse. De er antakelig først og fremst ute etter oppmerksomhet. Det er stor risiko forbundet med slik forskning. Da sauen Dolly ble skapt, skjedde det etter minst 200 mislykte forsøk. Og om man skulle lykkes, har man ingen anelse om hva som kan tilstøte barnet. Derfor er forsøkene både umoralske og uansvarlige.
  • Det er selvsagt mulig at de etiske grenser på dette feltet vil bli forskjøvet dersom det en gang i framtida skulle vise seg at kloning er mulig uten de risikomomenter som nå hefter ved det. Det pågår f.eks. en heftig diskusjon om de etiske sidene ved forskningen på stamceller, som kan skape muligheter for å hjelpe folk med uhelbredelige sykdommer og fysiske handikap. Det dreier seg i første omgang om stamceller fra aborterte fostre eller embryoer som blir til overs ved prøverørsbefruktning. I USA har imidlertid laboratorier allerede sagt at de ønsker å fabrikkere embryoer for å stille dem til disposisjon for uttak av stamceller.
  • Dette reiser grunnleggende etiske problemstillinger, og i denne debatten har det meldt seg fundamentalister på begge sider som gjør det vanskelig å opprettholde en dialog mellom forskere, allmennheten og politikerne. Forbud er ikke noe man bør ty til i utrengsmål for å hindre forskning. Det er troen på vitenskapens muligheter for å gjøre tilværelsen bedre for menneskene som driver forskningen framover. På den annen side ligger det i et humant menneskesyn at mennesket ikke skal anvendes som et middel til fordel for andre. Når etiske retningslinjer for ansvarlig forskning skal utvikles, må begge disse hensyn avveies, og det oppnår man først og fremst gjennom en opplyst debatt om dilemmaene forskningen reiser.