Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Forskningens hvileskjær

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Forskningen fikk unngjelde for regjeringens barnehageløfter, og ble, ifølge kunnskapsminister Øystein Djupedal, tildelt et hvileår. En slik flåsete bemerkning kan en statsråd komme unna fordi det gjelder en sektor som sjelden står på barrikadene og syter over mangelen på offentlige midler. Det står ingen sterke organiserte interesser bak kravene om økt forskningsinnsats. Universitetenes, høyskolenes og Forskningsrådets stemme blir svak i et kor av pressgrupper som aldri er tilfreds med bevilgningene de får. Derfor har vi heller ikke politikere som med styrke kan legge premisser for embetsverket på dette feltet.Årets budsjett innebærer en nedskjæring på nær 300 millioner kroner for universitetssektoren. Det står i sterk motstrid med Soria Moria-erklæringen, som forsikrer at målet om at tre prosent av brutto nasjonalprodukt skal gå til forskning. Norge ligger langt etter dette målet, som også var den forrige regjeringens og hele Stortingets mål. Det er også i samsvar med EUs målsetting. I land som har nådd målet, er næringslivet en betydelig bidragsyter. Det vil neppe noen gang skje i Norge, slik næringslivsstrukturen er. Derfor må tyngden av innsatsen finansieres over de statlige budsjettene. Årets budsjett er et tilbakeslag for dette målet. Det er alminnelig enighet om at framtida ligger i forskningen. Gjennom forskningsinnsats skal man også skape grunnlag for framtidig næringsvirksomhet når dagens produkter er utdatert og når oljealderen går mot slutten. Regjeringen har signalisert at den ønsker å ta et krafttak for miljøet. Lavutslippsutvalget har skissert et program for reduksjon av klimagassutslippene med to tredeler innen 2050. Det forutsetter en omfattende forskningsinnsats for å utvikle teknologi. Lykkes norske forskere med det, kan det også gi framtidige inntekter.Men for at dette skal skje, kan man ikke ta hvileskjær, slik kunnskapsministeren ser ut til å tro. Forskning krever langsiktighet og påregnelighet i ressurstilgangen. Det eneste forsonende ved regjeringens politikk på dette området, er at den er resultat av et politisk valg: Den har ingen forskningspolitikk.