Forskningens råd

Norges forskningsråd er en viktigere institusjon enn folk flest er klar over. Nå skal det tilsettes ny direktør.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET SKAL TILSETTES

ny direktør for Norges forskningsråd. Søknadsfristen gikk ut midt i august, og styret, under ledelse av Geir Stene-Larsen, skal tilsette.

Til å hjelpe seg har styret engasjert et hodejegerfirma, ISCO-gruppen. Men statsråden, Kristin Clemet, har signalisert at hun er opptatt av hva rådet gjør, og hun er nok heller ikke uinteressert i hvem som skal lede det. Hennes mål er vel «Høyrefolk i alle ombud»?

DET VAR GUDMUND HERNES

som sørget for at de gamle forskningsrådene ble slått sammen til ett i begynnelsen av 1990-åra, og han tenkte seg nok en sterk og sosialdemokratisk leder - en Jens Chr. Hauge i ny utgave for det 21. århundre. Det ble etter hvert Chr. Hambro, som var en sterk leder, men noe utydelig. Han kom ikke helt godt ut av den internasjonale evalueringen for noen år siden, og sluttet mer eller mindre frivillig. Men hvem er Jens Chr. Hauge for vår tid?

DET ER KANSKJE

best å legge til side den målestokken. I dag ledes Forskningsrådet av sosiologen Arvid Hallén. Han har ryddet godt opp i organisasjonen, og er populær innad og har tillit utad. Han har markert seg som den fremste blant likemenn i diskusjonen om nasjonens forskningspolitikk. Han kjenner departementet, og det kjenner ham, han har gode kontakter til grunnforskningsmiljøene og nyter respekt i næringsmiljøene. Halén er en opplagt kandidat, men styret holder søkerlista hemmelig. En annen som nevnes, er Torger Reve, rektor ved BI.

HAN SIES Å VÆRE

KrF-er, men syns nok også Høyre er et storveies parti. Hva slags politisk syn Hallén har, vet jeg ikke, så han er kanskje venstremann? Blant kvinner som nevnes, er Åse Aulie Michelet, direktør i Amersham. Hun er i forskningssammenheng langsiktig og ikke nødvendigvis bare profittorientert, sies det, - åpenbart en sjelden plante i næringslivet i dag.

FORSKNINGSRÅDET

er en samfunnsinstitusjon som påvirker framtida vår. Det er et veikryss der mange samfunnsområder møtes. Det fordeler årlig vel fire milliarder forskningskroner til innovasjon og grunnforskning. Slik sett bygger det landet. Det har de seinere år vært en tendens til polarisering mellom grunnforskningen, som i det vesentlige utføres ved universitetene, og den anvendte og innovative forskningen som utføres i frittstående institutter og dels i industrien selv. De ideologiske vindene som blåser over landet nå, gir størst oppmerksomhet til kunnskap som kan brukes til å skape nye produkter og dermed ny virksomhet i næringslivet.

VÅR NYE NÆRINGSMINISTER

Børge Brende sa nylig at bare nyttig forskning skulle gis penger. Det er selvsagt tøys. Den «unyttige» forskningen er like viktig som den «nyttige». Vi må ha begge deler, og det regner jeg med vil gå tydelig fram av den nye forskningsmeldingen som regjeringen skal legge fram på seinvinteren. Men i første omgang skal en av de viktigste kommandopostene i forskningssystemet besettes. Det må bli en mann eller kvinne som har vist god samfunnsinnsikt. Både regjeringen og vi andre må være trygge på at Forskningsrådet fatter gode beslutninger.