Forskningspolitikk på rett kurs

Forskning er en av de mest fremtidsrettede investeringene vi kan gjøre for å utvikle vår kultur og vårt demokrati, velferden og økonomien. I dag er det krisetegn i deler av forskningen. Men heldigvis er det grunn til å regne med en betydelig mer offensiv forskningspolitikk de nærmeste åra. Utviklingen de siste tre- fire åra gir grunnlag for å si at vi står overfor et gjennombrudd.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fremleggelsen av St.meld. nr. 39 (1998- 99) om forskningspolitikken og Stortingets behandling av meldingen var en milepæl. Kvalitet i forskningen skulle bli fanen, sammen med en konsentrasjon om fire viktige forskningsfelt av stor nasjonal betydning: marin og medisinsk forskning, forskning i skjæringsfeltet mellom energi og miljø, informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), samt grunnforskning. Det ble samtidig bebudet en opptrapping av innsatsen. Et første mål skulle være å investere en like stor andel av bruttonasjonalproduktet på forskning og utvikling (FoU) som gjennomsnittet i OECD-landene i løpet av 5 år. Dessuten ble Forskningsfondet opprettet, for å bidra til en mer stabil finansiering av den langsiktige forskningen på tvers av departementsgrensene.

Skal vokse

Opptrappingen har ikke skjedd så raskt som en kunne håpe på. Regjeringen og Stortinget har imidlertid under behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2001 vært konkrete i sine videre planer. De offentlige bevilgningene til FoU skal styrkes med om lag en milliard kroner hvert år de neste 4 åra. I tillegg skal det innføres skatteincentiver som sikrer at bedriftene innen visse rammer får dekket 25 % av sine FoU-utgifter. Forskningsfondet har nå økt til 10 milliarder kroner og skal vokse videre til 15 milliarder.

Hva vil komme ut av satsingen? Vi har flere gode forskningsmiljøer som vil blomstre når forskningsvilkårene blir bedre. Hovedproblemet i norsk forskning har vært mangel på penger, ikke mangel på talenter.

Norsk kompetanse

Videre vil satsing på forskning heve norsk kompetanse. Studentene vil være bedre utdannet, fordi flere professorer og andre lærere vil ligge i forskningsfronten. I tillegg vil vi skape flere gode forskningsmiljøer som resten av samfunnet kan trekke veksler på. Et eksempel er kvaliteten på norsk helsevesen, der medisinsk forskning vil sikre befolkningen tilgang til avanserte metoder for å forebygge og helbrede sykdommer.

Norske forskere vil også kunne bidra sterkere til den internasjonale kunnskapsallmenningen. Som et av verdens rikeste land har vi et moralsk ansvar for dette. Vi har ikke grunn til å føle oss som husmenn i forskningens verden. Vi ligger for eksempel i front når det gjelder en del av klimaforskningen og marin forskning.

Oppdrettsnasjon

Rent økonomisk er en offensiv satsing på forskning nødvendig. En god økonomisk utvikling er avhengig av at vi de neste 20 åra må skape 800000 nye arbeidsplasser og øke verdiskapingen i Fastlands-Norge med nærmere 50 %. Da må det satses mer på en kunnskapsintensiv og lønnsom produksjon og tjenesteyting.

Med en god forskningsinnsats har vi fantastiske muligheter. Vi har forutsetninger for å bli verdens ledende oppdrettsnasjon. Dette kan om 15- 20 år bli vår viktigste eksportnæring, med en omsetning på rundt 150 milliarder kroner. Den sterke posisjonen vi alt har i dag, skyldes forskning og en dyktig næring som har utnyttet mulighetene. Ser vi fremover, vil for eksempel oppdrettstorsk kunne bli viktigere for oss enn lofotfisket. Til det kreves en bred forskningsinnsats over mange år.

Oljenæringen vil være viktig i minst 50 år fremover, selv om den trolig ikke kommer til å vokse i fremtiden. Forsiktige anslag av hva forskningen kan bidra til, viser at ny teknologi vil kunne gi merverdier på sokkelen på mer enn 1000 milliarder kroner. Dette svarer til om lag det dobbelte av verdien av samtlige selskaper notert på Oslo Børs.

Forskning er viktig for samfunnsutviklingen. Regjering og Storting har understreket dette flere ganger, og har forpliktet seg til å sørge for et løft i norsk forskning. Med presentasjonen av høstens budsjettforslag kommer et sannhetens øyeblikk.