- Forsøpler fasadene

- Forbudt reklame voldtar Oslo, hevder arkitekt Morten Kerr. Vi tok en runde i hovedstaden for å finne grelle eksempler - og vi trengte ikke lete lenge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Forretningene tror det gjelder å skrike høyest og bruke mest mulig grelle farger. Mellom 70 og 90 prosent av reklameskilt for forretningsvirksomhet og annet i Oslo og omegn er ulovlig oppsatt. Sivilarkitekt Morten Kerr mener det syndes hemningsløst. Bare ti prosent søker om tillatelse. Kerr var i tre år leder for «Reklameprosjektet» i Plan- og bygningsetaten.

Hensikten med prosjektet, finansiert av bystyret i Oslo, var å rydde opp i jungelen av fasadeforsøpling.

Det var Ap og SV, etter en befaring i Oslo, som foreslo prosjektet, som ble en forlengelse av Åse Klevelands kulturmelding om arkitektur og omgivelser.

- I løpet av de tre åra utarbeidet vi forslag om klarere og strengere vedtekter. De ligger i dag i en skuff i Rådhuset i Oslo, sier Morten Kerr, som nå driver eget firma som rådgiver i visuell kommunikasjon og bedriftsprofilering.

- Men eksisterende plan- og bygningslov er mer enn tydelig i hva som er lov eller ikke.

- Loven gir påbud om at det skal søkes før man setter opp skilt. Før godkjenning, blir det tatt hensyn til om blant annet skilt og reklameinnretning virker skjemmende eller sjenerende i omgivelsene.

- PROBLEMET er at kanskje bare ti prosent søker Plan- og bygningsetaten, og at etaten selv ikke har ressurser til å drive kontroll, sier Morten Kerr, og tar oss med på en runde i Oslo og Bærum.

- Se selv, sier han. Den kommersielle forsøplingen av by- og landskapsrom er omfattende og grotesk. Svært få tar hensyn til arkitektur og omgivelser. Det synes som om forretningene tror det gjelder å skrike høyest og bruke flest mulig grelle farger. Men jeg tror ikke de ville tape markedsandeler ved å være mindre markskrikerske.

- Hvem er verstingene?

- Kjøpesentrene er generelt fæle, og bensinstasjonene, blant dem Shell, er heseblesende i sin presentasjon.

- Hva skal til for å få fjernet det verste?

- Først og fremst engasjement og vilje hos politikerne til å satse og bevilge penger til Plan- og bygningsetaten. Vi må også bevisstgjøre gårdeiere og forretningsinnehaverne til større respekt for det offentlige rom. Kort sagt, vi må vekke byen. Det er underlig at det ikke kommer flere klager.

- Se her. Morten Kerr viser også en fasade i Sandvika utenfor Oslo, der juglete lysreklame faktisk lyser inn i leilighetene vis-à-vis.

- Dette hadde i hvert fall ikke jeg funnet meg i, for dette er ikke reklame som kan skrus av som TV-skjermens støy, sier Morten Kerr. Et annet sted i Sandvika har innehavere av dyre, nyoppførte leiligheter utsikt fra balkongene sine til grell lysreklame på et parkeringshus.

- Hansen & Dysvik setter nå i gang omfattende renovering av sin reklameprofil.

- Kan vi håpe at de store kjedene begynner å moderere seg en smule?

- MENS VI JOBBET med reklameprosjektet i Plan- og bygningsetaten, representerte Hansen & Dysvik noe av det grelleste. Vi brukte bilder av dette firmaet som dårlig eksempel i foredrag etc. Det er prisverdig at det nå demper seg. Et annet firma som gjorde forbedringsforsøk, er Coop-kjeden. Den henvendte seg til Norsk Form, som hadde vært en av de argeste kritikerne. Resultatet ble Coop i diskré blå bokstaver. Nå har Coop klint butikkvinduene til med sterk gulfarge i sitt reklamebudskap. Det overdøver de blå skiltene. Det henger ikke på greip. Det er også mange andre som har et problem, blant dem Rimi. Rimis budskap er at det skal se billig ut. Men verken Rimi eller andre har lov til å voldta det offentlige rom.

- Plan- og bygningsetaten har rett til å kreve skjemmende reklame fjernet og ilegge bøter hvis det ikke blir gjort?

- Det gjorde vi også mens jeg arbeidet der. Vi ila tvangsmulkter på inntil 50000 kroner. Etter at jeg sluttet i etaten, ligger det vel igjen 500- 600 ubehandlede saker etter meg som ikke er fulgt opp, sier Morten Kerr.

PÅSKETID? Coop forbedret sitt budskap og laget diskré bokstaver i Coop. Nå har kjeden plusset på med grell gulfarge.
PÅLESSET: Glimt fra Oslos byrom i Grensen. Restauranten har tatt i bruk de fleste virkemidler for å synes.
BURGER-FASADE: Et sjenerende innslag mot arkitekt Bernhard Steckmests bygård fra 1895.
GLORETE: Det er ikke akkurat edruelighet i virkemidlene som preger Oslos paradegate, Karl Johan.
<B>SKJEMMENDE:</B> - Srkitekt Morten Kerr er ikke nådig i sin kritikk av butikkfasadene. Her foran Strosenteret i Sandvika.