SYKEHUSBOMBING: - I 2015 hadde vi angrep på 63 av sykehusene vi støttet. 12 ble totalødelagt og 81 ansatte ble drept eller alvorlig skadet. De bruker også strategier som er svært utspekulerte. Det blir gjennomført såkalte dobbeltangrep. Først bombes en markedsplass eller liknende, før de en times tid senere bomber sykehuset der alle søker hjelp eller leter etter sine kjære. Det er en helt forjævlig krig, forteller nødhjelpskoordinator i Leger Uten Grenser Sebastian Stein. Foto: AFP / AL-MAARRA TODAY / GHAITH OMRAN / NTB Scanpix
SYKEHUSBOMBING: - I 2015 hadde vi angrep på 63 av sykehusene vi støttet. 12 ble totalødelagt og 81 ansatte ble drept eller alvorlig skadet. De bruker også strategier som er svært utspekulerte. Det blir gjennomført såkalte dobbeltangrep. Først bombes en markedsplass eller liknende, før de en times tid senere bomber sykehuset der alle søker hjelp eller leter etter sine kjære. Det er en helt forjævlig krig, forteller nødhjelpskoordinator i Leger Uten Grenser Sebastian Stein. Foto: AFP / AL-MAARRA TODAY / GHAITH OMRAN / NTB ScanpixVis mer

- Først bombes en markedsplass eller liknende, før de en times tid senere bomber sykehuset. Det er en helt forjævlig krig

Hjelpeorganisasjoner om Syria-krisa.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Representanter for Røde Kors, Flyktninghjelpen og Leger Uten Grenser forteller hvordan de opplever konflikten i Syria og hvordan den påvirker situasjonen her hjemme i Norge.

Hvordan kunne den oppstå og hvordan det hele har fått gå så langt?

Tirsdag 1. mars markerer Dagbladet at det er fem år siden Den arabiske våren og at borgerkrigen i Syria brøt ut. Vi setter søkelyset på det som har skjedd med en spesialutgave av papiravisa, en nettspesial og en to timer lang TV-sending fra klokka 12.

«Dobbeltangrep» Sebastian Stein er nødhjelpskoordinator i Leger Uten Grenser (MSF). Han har selv vært i Syria ved to anledninger, og har med egne øyne sett hvordan sivilbefolkningen er det han kaller «legitime mål» i krigen.

- Jeg har sett skoler og andre sivile mål bli bombet. På sykehuset jeg jobbet hadde vi mange krigsskadde pasienter  som ikke er soldater eller stridende. Kvinner og barn som lever i kontinuerlig terror for å bli sprengt i fillebiter av disse tønnebombene, sier Stein til Dagbladet.

Han kan også fortelle om hvordan sykehusene som får støtte av MSF er mål for bombene. Så sent som for to uker siden ble et sykehus i Marat Al Numan i provinsen Idlib nordøst i landet ødelagt i et angrep. Minst ni mennesker mistet livet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

ØDELAGTE SYKEHUS: Sebastian Stein er nødhjelpskoordinator i Leger Uten Grenser (MSF). Han har selv vært i Syria ved to anledninger, og har med egne øyne sett hvordan sivilbefolkningen er det han kaller «legitime mål» i krigen.
ØDELAGTE SYKEHUS: Sebastian Stein er nødhjelpskoordinator i Leger Uten Grenser (MSF). Han har selv vært i Syria ved to anledninger, og har med egne øyne sett hvordan sivilbefolkningen er det han kaller «legitime mål» i krigen. Vis mer

- I 2015 hadde vi angrep på 63 av sykehusene vi støttet. 12 ble totalødelagt og 81 ansatte ble drept eller alvorlig skadet. De bruker også strategier som er svært utspekulerte. Det blir gjennomført såkalte dobbeltangrep. Først bombes en markedsplass eller liknende, før de en times tid senere bomber sykehuset der alle søker hjelp eller leter etter sine kjære. Det er en helt forjævlig krig, forteller Stein.

- Skremmende Men det er ikke bare styrkene til det syriske regimet som bomber sykehus. I oktober i fjor ble et sykehus i Kunduz bombet av USA ved en feil. Pasienter brant levende i sengene sine, og 14 sykehusansatte, tre barn og sju sivile mistet livet.

Det er episoder som dette som skremmer Stein.

- Det virker ikke som om noen ansvarlige nasjoner bryr seg om dette. Det virker rett og slett om som verdensmaktene stilltier, aksepterer og delvis deltar i å utsette sivilbefolkningen for ytterligere lidelse.

Forsiktig optimisme Natt til fredag 12. februar ble landene som deltok på Syria-møtet i München enige om en våpenhvile - en våpenhvile som ble gjort gjeldende fra midnatt natt til lørdag.

Pål Nesse er seniorrådgiver i Flyktninghjelpen. Han sier til Dagbladet at han er forsiktig optimist.

- Vi står overfor det som forhåpentligvis blir en skillevei ved at våpenhvilen får fotfeste. At vi kommer inn med humanitær hjelp og en politisk dialog på løsningen på konflikten. Det er spor av optimisme etter fem års handlingslammelse. Det har vært mangelvare for å si det sånn. De neste dagene vil bli avgjørende for det syriske folks framtid, sier han.

LEGER UTEN GRENSER: Så sent som for to uker siden ble et MDF-støttet sykehus i Marat Al Numan i provinsen Idlib nordøst i landet ødelagt i et angrep. Minst ni mennesker mistet livet. Foto: AFP / Omar haj kadour / NTB Scanpix
LEGER UTEN GRENSER: Så sent som for to uker siden ble et MDF-støttet sykehus i Marat Al Numan i provinsen Idlib nordøst i landet ødelagt i et angrep. Minst ni mennesker mistet livet. Foto: AFP / Omar haj kadour / NTB Scanpix Vis mer

Han forteller videre at konflikten i Syria er veldig spesiell. Det er det flere grunner til, men hovedårsaken er at det har tatt så lang tid for verdenssamfunnet å gripe inn.

- Vi har vært vitne til en gradvis fraksjonering av hele samfunnet som har fått fritt spillerom, og at både lokale, regionale og globale aktører har brukt dette som en arena for egne interesser. Det er alltid lokalsamfunnet som betaler prisen, og her har prisen vært ekstremt høy, sier Nesse.

To punkter Mads Harlem, leder for folkerettsseksjonen i Røde Kors, forteller til Dagbladet han har en todelt appell til de norske politikerne som i dag har diskutert den vedvarende flyktningsituasjonen.

- Det ene er å løse til eller bidra til å løse migrasjonsutfordringen Europa står overfor. Det andre er å gjøre noe med situasjonen for personer  som har søkt asyl i Norge, sier Harlem, før han utdyper:

- Punkt én er å skrote forslaget som regjeringen har hatt på høring om at departementet skal kunne stenge grensene mot de nordiske nabolandene våre. Det er et lettvint forslag som ikke vil løse utfordringene. Det vi trenger er et samarbeid, ikke at grensene stenges.

Men det er ikke bare i nærområdene at det er utfordringer knyttet til strømmen av flyktninger. Også her hjemme forteller Harlem at politikerne må ta grep for å sikre verdige forhold på landets mottak.

- Vår rolle er ikke å drive tilsyn ved mottakene, men forholdene har blitt så ille at vi nesten må det. I Norge har vi tilsyn for hver minste ting, men at det ikke eksisterer ved asylmottak skjønner jeg ikke. Røde Kors mener det er helt nødvendig at myndighetene nå får på plass en permanent tilsyn for asylmottakene, sier han.

Norge må lytte Allerede i januar kom FNs høykomissær for flyktninger (UNHCR) med kritikk av Norge for håndteringen av flyktningsituasjonen. Den gang var Pia Prytz Phiri på besøk i Norge og satt i møte med innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug.

Listhaug omtalte da UNHCRs opplysninger om at to syriske flyktnigner ble returnert fra Russland til Syria for ett år siden. Listhaug omtalte på den påfølgende pressekonferansen som «angivelige opplysninger», og i februar fikk Listhaug refs av samme organ for innstrammingsforslagene som ble presentert i jula.

Nesse i flyktninghjelpen er klar på at dette er kritikk Norge må ta på alvor.

- Når høykomissæren for flyktninger sier at de norske tiltakene strider mot konvensjonen, så må vi lytte. Det er særdeles uheldig om vi ber land i nærområdene følge FNs råd samtidig som vi i Norge velger å ignorere de. Jeg tror ikke Norge forstår hvor alvorlig dette tolkes ute i verden.

Stein i MSF mener det i Norge føres en «skremselspolitikk» og at det i deler av det politiske miljøet også brukes en retorikk som bidrar til mer lidelse i stedet for å redusere den.

FREDSAVTALE: Natt til fredag 12. februar ble landene som deltok på Syria-møtet i München enige om en våpenhvile - en våpenhvile som ble gjort gjeldende fra midnatt natt til lørdag. Her Russlands utenriksminister Sergej Lavrov og USAs utenriksminister John Kerry. Foto: US State Department / NTB Scanpix
FREDSAVTALE: Natt til fredag 12. februar ble landene som deltok på Syria-møtet i München enige om en våpenhvile - en våpenhvile som ble gjort gjeldende fra midnatt natt til lørdag. Her Russlands utenriksminister Sergej Lavrov og USAs utenriksminister John Kerry. Foto: US State Department / NTB Scanpix Vis mer

- Norsk asylpolitikk fører til at flere flyktninger ender opp i uholdbare situasjoner enten i Europa eller i land der de ikke har grunnlag for å leve et anstendig liv. Det er ikke flyktningenes skyld at Europa ikke har klart å fordele ansvaret her. Denne mangelen på enighet blir skjøvet fram som en unnskyldning for ikke å hjelpe flere, og det er uholdbart, sier han.

Tirsdag 1. mars markerer Dagbladet at det er fem år siden Den arabiske våren og at borgerkrigen i Syria brøt ut. Vi setter søkelyset på det som har skjedd med en spesialutgave av papiravisa, en nettspesial og en to timer lang TV-sending fra klokka 12.