NEKTER Å GI FRA SEG MAKTEN: Tidligere president i Gambia, Al Hadji Yahya Jammeh. Han tapte valget i desember 2016, men nekter å gå av. Foto: REUTERS/Carlos Garcia Rawlins/File Photo
NEKTER Å GI FRA SEG MAKTEN: Tidligere president i Gambia, Al Hadji Yahya Jammeh. Han tapte valget i desember 2016, men nekter å gå av. Foto: REUTERS/Carlos Garcia Rawlins/File PhotoVis mer

Gambia

Først da naboene truet med militærmakt, gikk diktatoren av

Undertrykkelse, tortur og drap er kjennetegn på Yahya Jammehs regime. Mannen som blir omtalt som den verste diktatoren du ikke har hørt om.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Fredag 21. januar, reiste flere vestafrikanske presidenter til Gambia i et siste forsøk på å overtale valgtaperen Yahya Jammeh til å gi fra seg makten.

Til alt hell lyktes forsøkene. Natt til lørdag norsk tid opplyste Jammeh at han gir seg. Avgjørelsen kom i kjølvannet av at den vestafrikanske samarbeidsorganisasjonen ECOWAS varslet at de ville gripe inn militært dersom han ikke trakk seg, meldte NTB fredag.

Men Jammeh har ikke dratt tomhendt. Ifølge rådgiver for den nye presidenten, Mai Ahmad Fatty, har Jammeh tømt statskassen.

Jammeh befinner seg nå i Ekvatorial-Guinea.

RYKKER INN: En senegalesisk militærkonvoi på vei mot grensen til Gambia 19. januar 2017. Foto: AP Photo/Sylvain Cherkaoui
RYKKER INN: En senegalesisk militærkonvoi på vei mot grensen til Gambia 19. januar 2017. Foto: AP Photo/Sylvain Cherkaoui Vis mer

Nådeløs undertrykkelse
Yahya Jammeh har tidligere uttalt at han skal styre Gambia i «en milliard år». Likevel tapte han presidentvalget i desember 2016, men brukte altså en drøy måned på å, under press, godta valgresultatet. Tirsdag 17. januar erklærte han unntakstilstand i landet, mens landet ble truet med militær intervensjon.

Yahya Jammeh ble i sommer omtalt av Dagbladet som den verste diktatoren du aldri har hørt om.

Jammeh har styrt Gambia med jernhånd, ofte med nådeløs undertrykkelse og stramt hold på nesten alle uavhengige medier. Han har brukt statlige sikkerhetsstyrker og tvilsomme paramilitære grupper for å skremme og stilne alle som anses som kritiske til regjeringen, skrev Human Rights Watch i 2015 i sin rapport om Gambia, «State of Fear: Arbitrary Arrests, Torture and Killings».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jammeh tok makten i et kupp i 1994. Han styrte landet i over 20 år. I 1994 lovet han å gå til side etter tre måneder, slik at et demokratisk valg kunne skje. I 1996 ble Jammeh valgt til president. Dette var et meget kritisert valg, preget av trusler og vold. De to viktigste opposisjonspartiene hadde blitt utestengt fra valget.

Han ble gjenvalgt i 2001, 2006, og 2011. FN anså seirene i 2001 og 2006 som «relativt fritt og rettferdig». 2011-valget ble fordømt av Economic Community of West African States (ECOWAS), som mente valget ikke var rettferdig.

«Jeg vil ikke bøye meg for noen, bortsett fra allmektige Allah, og hvis de ikke liker det så kan de dra til helvete.» Jammeh i et intervju med BBC i 2011

Med «de», mener han menneskerettighetsgrupper som har kritisert han.

Hans regjering har gått målrettet etter blant annet journalister, menneskerettighetsforkjempere, studentledere, religiøse ledere, politiske opposisjonsmedlemmer, og LHBT-personer.

Spesielt homofile har møtt en ekstrem undertrykkelse, og i 2014 ble det innført en anti-homo-lov i Gambia. Ved å være homofil kunne man ende opp med en livstidsdom.

Ironisk nok er Gambia hjemmet til den afrikanske kommisjonen for menneskerettigheter og folkets rettigheter (ACHPR), som ble grunnlagt i 1987. Gambia fikk sin uavhengighet av Storbritannia i 1965, og ble en republikk i 1970.

Tortur, forsvinninger og drap
Seniorforsker og Gambia-ekspert Tone Sommerfelt forteller at Jammeh har brukt mye energi på å kneble presse og politiske motstandere. Det har også vært andre menneskerettighetsbrudd, som i 2004 da 44 Ghanesere og ytterligere ti andre statsborgere i ECOWAS ble drept på Jammehs gård i sør.

«Tortur og drap er også kjennetegn på hans lederskap. Dette har blitt nøye dokumentert gjennom FN og internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner.» Gambia-ekspert Tone Sommerfelt

Rapporten fra HRW dokumenterer brudd på menneskerettighetene, utført av statlige styrker. Dette er blant annet ved vilkårlig arrestasjon og fengsling, tortur, tvungen forsvinning og ulovlig drap.

Et eksempel er drapet på en journalist i 2004, og en forsvinning av en annen i 2006. I 2005 ble 50 vestafrikanske statsborgere drept – de hadde blitt arrestert fordi de var mistenkte for å plotte et kupp. I 2013 forsvant to amerikanske borgere med gambiske røtter, og flere menn har forsvunnet etter å ha blitt anklaget for innblanding i kuppforsøk i 2006 og 2014.

NIA er det nasjonale etterretningsbyrået, og har vært ansvarlige for utallige vilkårlige arrester og fengslinger. NIA anholdt mennesker på bakgrunn av politiske grunner, for eksempel om noen kritiserte presidenten eller støttet opposisjonen.

Disse menneskene har ofte blitt utsatt for tortur. Torturen har blitt beskrevet som brutal: kraftige slag med diverse gjenstander, nær kvelning ved å binde en plastpose over hodet på offeret, og nær drukning ved å nesten fylle posen med vann. Andre metoder har vært elektriske støt på forskjellige kroppsdeler, inkludert kjønnsorganene, og å dryppe smeltet plast på huden. Flere ofre har også beskrevet psykiske overgrep over lange perioder i isolat og gjentatte trusler om tortur og død.

Så vidt Human Rights Watch vet, skal ikke et eneste medlem av NIA skal ha blitt dømt for overgrepene som de angivelig og svært trolig har vært innblandet i.

I 2010 ble den gambiske regjeringen dømt til å betale $200 000 i erstatning til journalist Musa Saidykha. Hun ble arrestert og torturert i 2006. Lignende rettskjennelser oppstod også i 2006, 2008, 2014. Til dags dato har ikke Gambia etterlevd noen av disse.

NYVALGT: President Adama Barrow vant valget i desember 2016.- Dette er en dag ingen gambier noensinne vil glemme, sa Barrow etter å ha avsagt eden.  Foto: Xinhua/Sipa USA
NYVALGT: President Adama Barrow vant valget i desember 2016.
- Dette er en dag ingen gambier noensinne vil glemme, sa Barrow etter å ha avsagt eden. 
 Foto: Xinhua/Sipa USA Vis mer

Demonstrasjoner og opprør
I fjor sommer skjedde det utenkelige: folket protesterte. Demonstasjoner og opprør på sosiale medier startet etter at Ousainou Darboe, menneskerettighetsadvokat og leder i opposisjonspartiet, ble dømt til tre års fengsel. Under hans rettssak møtte demonstranter opp hver dag, og kalte diktatoren for det han er. En morder, skrev Dagbladets journalist Ragnhild Aarø Njie i en kommentar.

Eksentrisk og uforutsigbar
Freedom Newspaper meldte i august 2016 at Jammeh kjøpte et herskapshus i Dubai til en verdi av 50 millioner dollar. Gambia er et fattig land, og mange mennesker er livstruet av fattigdom og sult. Ifølge avisen eier Jammeh lignende luksushjem i Frankrike og Marokko.

- Jammeh har skaffet seg betydelige midler, og eier store boliger flere steder i verden. Han gikk til kupp i 1994 med kompromissløst program mot korrupsjon, og dette er slutten 22 år etter. Dette er et fascinerende paradoks i hele hans stil, sier Gambia-ekspert Tone Sommerfelt.

Hun beskriver Jammeh som eksentrisk og uforutsigbar. Jammeh er kjent for en del aggressive utspill, men lar seg snu. I 2013 gjeninnførte han dødsstraff, og 9 mennesker ble dømt og drept. Dette protesterte vesten kraftig på, og dermed snudde han om igjen. Sommerfelt mener en historie om Gambia kan ikke skrives uten en kommentar om hans mentale helse.

- Han regnes som å være en leder som styrer etter innfall og provoseres lett. Han er anti-vestlig, men kan fort svinge tilbake til positiv om han blir motsagt i motsatt leir, sier Sommerfelt.

Den støtten Jammeh fikk under valget må ikke forveksles med støtte i folket etter at han satte valgresultatet til side. Han fikk 39 prosent av stemmene, men det er viktig å huske at det var lav valgdeltakelse.

- De som stemte trodde han var en garanti for stabilitet, men ser nå at han ikke er det, sier Sommerfelt.

Gambias situasjon nå
- Jammeh har helt åpenbart hatt en økonomisk plan, dette er noe han har planlagt over flere uker, og kan være grunn til forsinkelsene i forhandlingene, sier Sommerfelt.

Hun forklarer at den militære aksjonen ikke er avblåst enda. ECOWA-styrkene gikk ikke til angrep på presidentpalasset, fordi det fortsatt var åpent for forhandlinger. Men de fortsetter sin operasjon. Deres ansvar er å sikre territoriet i Gambia, og dette gjør de relativt nøye. De må også blant annet sikre presidentpalasset for eksplosiver.

- Det at Jammeh har tømt statskassen gir selvsagt landet en stor utfordring. Han har ikke bare tømt kassen, men han har også tatt opp lån fra utlandet. Han etterlater seg en stor økonomisk arv, sier Sommerfelt.

Det er store utfordringer knyttet til hvordan man skal reformere militæret, politi og sikkerhetstjenester. Jammeh har kjørt en veldig etnisk retorikk, og det er nok folk som tilhører hans etniske gruppe som er redde for diskriminering nå.

Ekvatorial-Guinea
Ekvatorial-Guinea er et sentralafrikansk land og har en befolkning på cirka 1 million mennesker. President Teodoro Obiang Nguema Mbasogo har sittet med makten siden 1979. Enorme oljeinntekter sikrer overdådig livsstil for eliten rundt presidenten, men en stor del av befolkningen er i fattigdom.

En rapport fra Human Rights Watch – Equatorial Guinea: Events of 2016 – forteller om vanstyre av offentlige midler, korrupsjon, og alvorlige overgrep som tortur, vilkårlig fengsling, forsvinninger, undertrykkelse av samfunnsgrupper og opposisjonspolitikere, og urettferdige rettssaker kjennetegner landet.

PROTEST: Demonstranter avbildet under en protest i Dakar 17.desember 2016. På bannerne står det "Gambia har gjort sitt valg, la oss respektere det", og "Redd demokratiet i Gambia, redd det nye Gambia". Foto: AFP PHOTO / SEYLLOU
PROTEST: Demonstranter avbildet under en protest i Dakar 17.desember 2016. På bannerne står det "Gambia har gjort sitt valg, la oss respektere det", og "Redd demokratiet i Gambia, redd det nye Gambia". Foto: AFP PHOTO / SEYLLOU Vis mer

Det finnes kun noen få private medier i landet, og disse er eid av personer nær Obiang. Lokale aktivister som ønsker å ta opp menneskerettighetsrelaterte saker står ofte ovefor trusler, trakassering og gjengjeldelse.

Dette er Jammehs gjemmested.

- Det er tre stater som er aktuelle for Jammeh nå. Her er det mange personlige allianser i bildet, sier Sommerfelt.

Mauritania har han dyrket relasjon til. De står utenfor ECOWAS. Så er det Guinea, som har vært den eneste aktøren internt i ECOWAS som ikke presset på Jammeh. Jammehs kone har marokkansk mor og guineansk far. På vei til Ekvatorial-Guinea, mellomlandet han i Guinea Conacry. Det tyder på at det han har tatt med seg av verdisaker har blitt satt av der. Men han kunne ikke like enkelt bli igjen der.

- Ekvatorial-Guinea er ikke medlem av den internasjonale straffedomstolen. Her styrer en diktator som har hatt makten siden 1979. Der finnes det ikke demokrati. Landet er trukket ut av straffedomstolen. Her kan Jammeh gjemme seg, sier hun.

I forbindelse med Charles Taylor-saken, vet Jammeh at selv om han får avtale om asyl, kan det godt hende han blir utlevert uansett. Charles Taylor var krigsherre og president i Liberia fra 1997 til 2003. Han gikk av etter mye internasjonalt press, og fikk asyl i Nigeria. Likevel ble han utlevert, og han fikk den strengeste straffen for overgrep mot menneskeheten. Dommen hans brukes nå som sammenligning til Jammeh.

- Jammeh har ikke fått rettsforfølgelsesfritak. Han kan fritt returnere til Gambia. Men gjør han det vil han bli utlevert til den internasjonale straffedomstolen, sier Sommerfelt.