PRESENTERTE TALL: Terje Søviknes sier staten vil tjene 13 milliarder på Goliat. Det tror ikke kritikerne noe som helst på. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
PRESENTERTE TALL: Terje Søviknes sier staten vil tjene 13 milliarder på Goliat. Det tror ikke kritikerne noe som helst på. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

GOLIAT

Først sa han 2019. Så sa han 2022. Nå sier Terje Søviknes 2024

Terje Søviknes står fast på at han ikke har feilinformert Stortinget. Departementets ferske regnestykke for Goliat har en rekke mangler, ifølge kritikerne.

(Dagbladet): Goliat-feltet blir lønnsomt innen 2024, ifølge en ny beregning fra olje- og energidepartementet (OED).

Oljeminister Terje Søviknes har ved to anledninger i høst sagt noe ganske annet til Stortinget: Først sa Søviknes at Goliat-feltet ville tjene penger allerede i 2019, før han oppjusterte årstallet til 2022.

Likevel avviser Søviknes at han har feilinformert Stortinget på noe tidspunkt:

- Det første svaret jeg ga var basert på en feil fra operatøren Eni. Det ble rettet til 2022. De nye beregningene vi har gjort viser at Goliat vil bli lønnsomt en gang mellom 2022 og 2024, der 2024 er et slags worst case scenario. Jeg mener jeg har mine ord i behold, sier Søviknes til Dagbladet.

- Det viktigste er likevel dette: Alt tyder på at både oljeselskapene og staten kommer til å tjene penger på Goliat, hevder statsråden videre.

Finner flere feil

Kritikerne som i høst har beskyldt Terje Søviknes for å mangle styring på Goliat-feltet, blir neppe stilnet med det første. Ifølge WWF, Bellona og SV lener Søviknes og oljedepartementet seg på til dels tvilsom tallbruk i søken etter å framstille Goliat mest mulig lønnsom.

Alle tre reagerer på at departementet har regnet med et avkastningskrav (diskonteringsrente) på 5,9 prosent. Dette er lavere enn det finansdepartementet vanligvis krever av slike oljeprosjekter, som er 7 prosent.

Dette betyr at Goliat ikke går med avkastning dersom man bruker på «de vanlige» avkastningskravene. Da departementet mottok plan for utbygging av drift av Goliat i 2009, hadde den et avkastningskrav på 7 prosent.

- Når avkastningskravet skrives ned, framstilles prosjektet som mer lønnsomt enn det egentlig er, sier Lars Haltbrekken i SV.

Terje Søviknes svarer følgende:

- Hadde jeg fått 5,9 prosent avkastning på sparekontoen min hadde jeg vært strålende fornøyd.

Søviknes' lønnsomhetsberegning sier også at statens skatteinntekter fra Goliat per i dag er beregnet til «13 mrd. kr. udiskontert og målt i dagens pengeverdi». Ifølge WWF gir dette tallet ingen mening så lenge det bare måles i 2017-penger.

- Samfunnsøkonomisk slurvete og irrelevant, sier Henrik Tveter, siviløkonom og rådgiver i WWF.

Tveter påpeker også at Søviknes og co. har lagt til grunn en oljepris på 500 til 600 kroner fatet, noe som er langt høyere enn hva man først forholdt seg til i 2009. Og heller ikke letekostnadene til Goliat-feltet er med i beregningene.

- Regnestykket fra olje- og energiministeren er ufullstendig. Dermed får vi heller ikke nå svar på om Goliat feltet er noe den norske stat tjener eller taper penger på, sier Lars Haltbrekken i SV.

- Åpenbart feilinformert

Haltbrekken gjentar også det han tidligere har hevdet overfor Dagbladet: Søviknes håndtering av Goliat-feltet synes han er «lite tillitvekkende».

- I sine svar til oss på Stortinget sa Søviknes først at samlede inntekter oversteg summen av akkumulerte investeringer og driftskostnader i 2019, så ble det retta til 2022. Nå mener han det kanskje ikke skjer før i 2024. Det er alvorlig at Stortinget ikke har fått denne informasjonen tidligere all den tid vi har spurt så mye som vi har, sier Haltbrekken.

Også Frederic Hauge i Bellona finner flere feil ved regnestykket Søviknes har presentert.

- Det er åpenbart dokumentert at OED har feilinformert, manipulert og/eller hatt manglende kvalitetssikring av den informasjon Søviknes har gitt Stortinget, hevder Hauge.

Utfallsrom

Terje Søviknes avviser kritikken, og mener det er naturlig at en lønnsomhetsberegning tar høyde for variabler i begge ender av skalaen, og at dette må inkludere faktorer som vil slå positivt ut.

- Vi har gjort et estimat med variabler for både lav oljepris og høy oljepris, for lav ressurstilgang på feltet og høy ressurstilgang. Svaret vi får er et utfallsrom som spenner fra år 2022 til år 2024 for når feltet blir lønnsomt, alt etter hvordan oljeprisen og andre faktorer utvikler seg, sier han.

Goliat-feltet har vært skandalepreget i lang tid, med store forsinkelser, sikkerhetsbekymringer og kostnadsoverskridelser på over 20 milliarder kroner.