- Først tar vi Aleppo, så vil vi ha fred. Kanskje

Russland sier de vil ha fredssamtaler om Syria, men ikke før i mars.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hjulpet av massiv russisk bombing fra lufta, har syriske regjeringsstyrker omringet halvparten av storbyen Aleppo som i mer enn tre år har vært kontrollert av forskjellige opprørsgrupper.

Slaget står nå USAs utenriksminister John Kerry og vestlige ledere gjør alt de kan for å få en våpenhvile i Syria nå, men russiske diplomater svarer ifølge telegrambyrået Reuters at de ikke er klare til å snakke om fred før i mars.

I mellomtida er det store muligheter for at syriske regjeringsstyrker, støttet av elitestyrker fra den iranske revolusjonsgarden og Hizbollah, har tatt militært kontroll over hele Aleppo, også de rundt 350 000 sivile som fortsatt bor i de opprørskontrollerte områdene.

- Jeg venter ikke at slaget om Aleppo vil vare lenge, sier den syriske informasjonsministeren Omran al-Zoubi ifølge Reuters. Samtidig kommer det forsikringer fra syriske militære kilder om at slaget om Aleppo vil fortsette «i alle retninger».

Ingen våpenhvile Det betyr etter alt å dømme at den syriske regjeringen til Bashar al-Assad, sammen med Russland, har lagt en strategi for å ta Aleppo militært, før de eventuelt er klare til å sette seg ved forhandlingsbordet. Fredssamtalene om Syria skulle begynne i Geneve i forrige uke. Men FNs spesialutsending for Syria, Staffan de Mistura, avbrøt samtalene før de egentlig var kommet igang på grunn av det syrisk - russiske angrepet på Aleppo.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den amerikanske utenriksministeren John Kerrys sjanser for å presse fram en våpenhvile i løpet av dagen i Munchen er dermed små. Der møtes representanter for USA, Russland, Saudi-Arabia, Iran, og andre land.

En halv millione døde Nye tall viser at nesten en halv million mennesker er drept i det syriske blodbadet. The Guardian har fått tilgang til den ferske rapporten fra Syrian Centre for Policy Research (SCPR). Dødstallet er en nær dobling fra de 250.000 som FN opererte med før de sluttet med å føre oversikt over drepte for halvannet år siden. Av krigens 470.000 dødsofre, var 400.000 direkte knyttet til voldshandlinger, ifølge SCPR. De øvrige døde som følge av mangel på tilstrekkelige helsetjenester, medisiner, mat, rent vann, hygiene og boforhold.

Vannforsyningene til de opprørskontrollerte områdene i Aleppo skal nå være kuttet, melder internasjonale hjelpeorganisasjoner. Røde kors sier de nå har begynt en aksjon for å frakte vann og mat inn i området. Både oppososjonen og internasjonale hjelpeorganisasjoner frykter nå en blokkade, med omfattende sult som resultat.

- Først Aleppo, så fred Den russiske reaksjonen på ropene om humanitær hjelp, og stans av krigshandlingene for å forhindre en humanitær katastrofe i Aleppo, er imidlertid ikke veldig imøtekommende. Russlands FN-ambassadør Vitalij Tsjurkin sier at de russiske angrepene fra lufta foregår på det han kaller en «åpen måte», og at vestlige ledere «krysser ei linje» med å utnytte den humanitære situasjonen til å be om fred.

- På en grov måte utnytter de (vestlige ledere) humanitære spørsmål for å spille, mener vi, en destruktiv rolle i den politiske prosessen, sier Tsjurkin, ifølge Reuters.

Det er vanskerlig å tolke dette på en annen måte enn at den syriske regjeringen og russerne vil bli ferdige med Aleppo før de eventuelt vil sette seg ved forfandlingsbordet. For da har de helt andre kort på hånda.