Først til Norge i år 2000

Han er ikke så annerledes enn andre ettåringer og likevel helt spesiell - ikke bare for familien. 1. januar fyller Norges tusenårsbarn ett år.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Jordmødrene fortalte at vi var de første. Vi flirte litt av det, men det sank ikke inn til å begynne med. Vi trodde at det var én før oss, forteller Christin.

Hun og Håvard visste ikke at deres neste barn skulle bli en liten pjokk.

- Vi ville vite det, men han lå sånn til at ultralyden ikke viste det. Sånn i ettertid kan jeg jo litt eplekjekt si at jeg trodde det var en gutt, smiler Christin.

I løpet av fjoråret spekulerte mediene i hva et passende navn for tusenårsbarnet ville være og kom opp med forslag som Roger Millenium, Tusenfryd, Milfred og Milena. Håvard og Christin var ikke helt enige om hva deres lille pode skulle hete.

- Jeg hadde lyst på noe sånt som René eller Didrik, mens Håvard ville ha noe mer norsk som Kjetil eller Syver. Dermed satte vi sammen to navn, men det blir jo mest til at vi bruker Kjetil...

Millimeter for sent

Ett lite minutt etter Kjetil René ble det født et lite barn i E lverum, den ene av et tvillingpar, men det var 60 små sekunder for sent til å bli årtusenbarnet. Noen ganger utgjør en millimeter fra eller til hele forskjellen på gratis bleier i seks måneder, fri barnemat i ett år, penger i aksjefond og milleniumsvogge.

- Vi fikk også klær, bilsete, kombivogn i år 2000-modell og stelleveske med pleieprodukter. For Kjetil René betyr jo ikke all oppmerksomheten så mye nå, men det kommer jo til å ha stor betydning når han blir eldre og vi kan vise ham permen med alt fra aviser og internett. Og vugga fra Vestfold fylkeskommune er jo hans, sier Christin.

Uten sjalusi

Ikke mange timene etter fødselen måtte hele familien Trøyflat, inkludert storesøster Nine (10) og storebror Kevin (7) og naturligvis det nyfødte vidunder stille opp på en pressekonferanse.

- Vi var ikke forberedt på den plutselige medieoppmerksomheten, men det var veldig moro og vi fikk god hjelp fra folk i fylkeskommunen. For oss er jo Kjetil René veldig spesiell uanset t, men plutselig var han spesiell for mange andre også og dét var artig.

Til tross for at attpåklatten har fått stor oppmerksomhet, har det ikke vært sjalusi å spore hos de to eldre søsknene.

- Både sykehuset og mediene har vært flinke til å fokusere på de to andre også, så det har ikke vært sjalusi i forbindelse med at Kjetil René har fått så mye oppmerksomhet. Både Nine og Kevin er stolte av det og synes det har vært moro. Vi har vært på besøk i klassen til Nine og i telefonkatalogen Ditt Distrikt er det bilde av dem alle tre, forteller Christin.

God helse

Timene etter en fødsel er for de fleste mødre ikke preget av et brennende ønske om å være fotoobjekt for rikspressen, men Christin tok det hele med stor ro.

- Jeg følte meg jo bleik og hadde ikke fått fiksa meg. Jeg hadde ikke sminkesaker med til sykehuset. Men jeg var i fin psykisk og fysisk form, forteller Christin.

Og god helse har kanskje krabaten på snart ett år arvet av sin mor? I de første tolv månedene av sitt liv har i alle fall Kjetil René vært sunn og frisk:

- Han har vært utrolig frisk og kjekk. Han var bare litt forkjølet i begynnelsen, men det gikk fort over, sier en ubekymret mor.

Pepperkaker og pekelek

Selv krabber Kjetil René rundt på alle fire i en rasende fart eller reiser seg og stabber stødig rundt kaffebordet - med begge hender godt klamret til bordkanten. Men helt alene går han foreløpig ikke.

- Han slipper ikke taket ennå, men han skyver en stol foran seg og går langs bordet.

Og på bordet står det hjemmebakte pepperkaker som får Kjetil Renés øyne til å lyse, og med et smil mumser han i seg en liten stjerne.

- Og så liker han godt å sitte på pappas arm mens han lager mat og å leke pekeleken: Han peker og vi sier hva han peker på. Da koser han seg.

Full pakke

Kjetil René deltar gjerne i samtalene, om enn på sitt eget språk enn så lenge.

- På juleavslutningen på skolen før jul, jabbet han i kirken og overdøvet presten, humrer Christin.

Og snill har nok tusenårsbarnet vært i sitt første leveår, for julaften vanket det pakker i massevis.

- Han fikk en haug med pakker, kan pappa Håvard fortelle.

Og i en tid da mange har kastet inn håndkleet grunnet forkjølelse og influensa, er Håvard takknemlig for at medlemmene i familien Trøyflat har holdt seg friske.

- Ingen av oss her har vært syke, så vi har vært veldig heldige, sier han.

Ettårsdagen førstkommende mandag skal Kjetil René feire sammen med familien.

- Vi skal feire med gudmor og gudfar og deres barn, og farmor og oldemor hjemme hos mormor og hennes familie i deres nye hus, sier Håvard.

Inn nytt årtusen

Og mange er de som har spådd om tusenårsbarnets framtid. Hva andre tror om Kjetil Renés framtid er ikke mamma Christin så opptatt av. Men som de aller fleste mødre ønsker hun det beste for sine barn.

- Men jeg er redd for at de bare skal tenke karriere. Jeg håper jo de satser høyt på å få utdannelse og en god start, men håper at de ikke mister medmenneskeligheten på veien.

- Og hva er så det beste mor Christin og far Håvard kan gi tusenårsbarnet sitt og de andre to med på veien inn i et nytt årtusen?

- Å lære dem å ta ansvar for sine handlinger og så kan vi ikke være annet enn glad i dem uansett.

(NTB-Sofia M. Fossum)

GOD TIMING: Kjetil René Trøyflat aner det ikke selv ennå, men han var den første som kom til Norge i år 2000. Han ble født tre minutter over midnatt 1. januar år 2000 og skal feire ett-årsdagen sammen med familien.Foto: SCANPIX