Forstandig fornying

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Statsminister Kjell Magne Bondeviks rokeringer i regjeringen er ikke store og dramatiske. Bare to statsråder går ut av regjeringen, Ingjerd Schou og Einar Steensnæs. Begge har vært med i spekulasjonene om hvem som måtte gå. De to nye har på sin side vært sentrale i spekulasjonene om hvem som skulle inn. Knut Arild Hareide er som nestleder i KrF og med ry som politisk wonderboy et naturlig valg som miljøvernminister. Thorhild Widvey har lang fartstid for Høyre i Stortinget (1989- 1997) og kommer fra oljefylket Rogaland. De representerer både fornyelse og foryngelse av regjeringen.

Det politisk mest interessante ved omdanningen er imidlertid grepet med å sette KrF-leder Dagfinn Høybråten inn som leder for et kombinert Arbeids- og sosialdepartement. Selve omorganiseringen virker i utgangspunktet klok siden det i mange år har vært erkjent som et problem at personer i arbeidsledighets- og sosialkøen ofte blir kasteballer i trygdebyråkratiet. Få kjenner dessuten det omorganiserte departementets hovedoppgaver bedre enn Høybråten. Han har som kjent vært helseminister både i Bondeviks første og andre regjering. Han har dessuten vært direktør i Rikstrygdeverket og direktør i Kommunenes Sentralforbund. Høybråten er derfor godt rustet til denne oppgaven.

Samtidig kommer han ut av den ildlinjen han har beveget seg inn i i Helsedepartementet. Det blir nå opp til hans etterfølger i Helse- og omsorgsdepartementet, Ansgar Gabrielsen, å vurdere hvorvidt Høybråtens konservative linje skal følges eller slakkes i forbindelse med medisinsk forskning og praktisering av bioteknologiloven.

Endringene i regjeringen gir KrF og Høyre statsrådsposter som i større grad passer til deres image og tradisjonelle domener. KrF får skjerpet sin sosialpolitiske profil ved at partilederen settes til å løse hovedutfordringene i fattigdomsbekjempelsen. Og Høyre vil kunne få en ny giv i næringspolitikken med Børge Brende som statsråd. Samlet sett virker Bondeviks ommøbleringer forstandige med tanke på det arbeidet han og hans regjering akter å utføre.