Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Første år med Bush

Mye er endret i løpet av de første tolv månedene av regjeringstida til president George W. Bush. Men det meste likner på det som var før.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NEW YORK (Dagbladet): I dag vet vi hvordan det gikk i de første tolv månedene under president George W. Bush. USA fører en krig mot internasjonal terrorisme med bred støtte i verdensopinionen etter massemordene i New York og Washington. Verdensøkonomien, med USAs i spissen, er på vei ned, og USA er blitt et mer konservativt land. Den rekordhøye oppslutningen om presidenten på over 80 prosent i meningsmålingene i USA har vist seg slitesterk gjennom fire måneder med vellykket krigføring i Afghanistan, der bare én soldat og én CIA-agent er drept av fienden (fjorten soldater har mistet livet i ulykker.). Ingen vet, og få bryr seg, om hvor mange afghanere som er døde. ETTER terrorangrepene i fjor har George Bush vokst inn embetet han fikk overrakt av det konservative flertallet i Den amerikanske høyesterett. Den gang virket det som om nye hjelpere fra det halvt usynlige nettverket i USA av penger, politikk og personer trådde til på nytt i et avgjørende øyeblikk og hjalp den litt udugelige sønnen til George Walker Bush den eldre ut av knipa og fram til maktens tinde. Da junior avla eden foran Capitol for tolv måneder siden, var han ikke stort mer enn kandidaten som ble «president ved en tilfeldighet». Hver gang Bush nå viser seg offentlig, og det gjør han ofte, og alltid med bred dekning i TV, bader han i flagg, hyllest til forsvaret og presidentens lederskap, og uendeligheter med patriotiske vendinger om Amerika som verdens flotteste nasjon. DET ER BLITT et munnhell i USA at «alt ble annerledes den 11. september». Sjokket, følelsen av sårbarhet og omfanget av massemordet i New York og Washington, den etterfølgende krigen og dramatikken rundt jakten på mulla Omar og Osama bin Laden skjuler muligens at forandringene foreløpig mest er justeringer både hjemme og ute.

Fjerningen av Taliban i Afghanistan kan se ut som en omveltning, men det gjenstår å se hvordan det går med Karzais regjering, eller om landet bare er vendt tilbake til røverstyret før Taliban. Ingen av de andre alvorlige internasjonale konfliktene som eksisterte før terrorangrepene, er løst. Men de er heller ikke blitt trappet opp ut over partenes kontroll. LIKE ETTER terrorangrepene så det ut til at president George Bush ville stoppe glidningen i retning av mer amerikansk alenegang i internasjonal politikk og bli mer åpen for samarbeid i koalisjoner og i organisasjoner som FN og NATO. I realiteten har USA gjennomført krigen i Afghanistan som et soloraid med bare symbolsk militær støtte fra andre land. Koalisjonens oppgave har vært begrenset til å ytre uforbeholden politisk støtte og ellers forholde seg rolig. USAs holdning til FN er bare gått fra å være avvisende til å bli litt mindre avvisende.

Oppfatningen i den ferske Bush-regjeringen fra i fjor vinter om at verden ikke tok tilbørlig hensyn, mens Bill Clinton var president, til at USA er verdens suverene supermakt og står i en særstilling blant nasjonene, er blitt styrket etter krigen i Afghanistan. Holdningene om at «den som ikke er med oss, er mot oss» synes å spre seg videre fra kampen mot internasjonal terrorisme til helt andre deler av forholdet mellom USA og verden for øvrig. UNNTAKSTILSTANDEN i amerikansk innenrikspolitikk ble delvis opphevet ved inngangen til det nye året. Demokratenes leder, senator Tom Daschle, holdt den 4. januar en tale der han anklaget presidentens skattepolitikk for å bidra til nedgangen i amerikansk økonomi. Bush svarte øyeblikkelig at «ikke over mitt lik skal noen få øke skatten deres».

Det virket som et «faren over»-signal. Partipolitikken var tilbake i et mellomvalgår, krigen er vunnet i Afghanistan, ei flyvertinne stoppet skobomberen på flyet fra Paris, og ingen nye store terrorangrep har funnet sted. Presidentens forhold til sin gamle milliardærvenn og politiske støttespiller som kjørte tusenmilliarderkonsernet Enron til konkurs, får større overskrifter enn jakten på Osama bin Laden. Frykten begynner å slippe taket, og bak den skimtes konturene av tilværelsen nesten slik den var før angrepene. Fortsetter det slik, kan det fort bli et spørsmål om forskjellen er større mellom tida under Clinton og tida under Bush enn før og etter 11. september.

Hele Norges coronakart