Første gang på
årtusener

I starten av februar får jordkloden et gjensyn med en komet som våre steppevandrende forfedre kunne se for 50 000 år siden.

KOMMER IGJEN: Kometen «C/2022 E3 (ZTF)» er synlig hvert 50 000 år. Foto: Nasa / Dan Bartlett
KOMMER IGJEN: Kometen «C/2022 E3 (ZTF)» er synlig hvert 50 000 år. Foto: Nasa / Dan Bartlett Vis mer
Publisert

Kometen, med det velklingende navnet «C/2022 E3 (ZTF)», ble oppdaget i mars i fjor, skriver Nasa på sine hjemmesider.

Siden den gang har det bare vært mulig å observere kometen via teleskop.

Nå nærmer den seg jorda, og dersom du har kikkert kan du begynne å speide etter kometen allerede nå, skriver Washington Post.

For 50 000 år siden hadde imidlertid mennesker verken teleskop eller kikkerter, så om du vil gjøre det på gamlemåten er antakelig de to første dagene i februar de beste dagene, skal man tro Nasas beregninger.

Ifølge Store norske leksikon er kometer himmellegemer som består av frossen gass, stein og støv.

På samme måte som planetene i solsystemet, kretser kometene i bane rundt sola - men i enorme omløp. Av den grunn kan det gå svært lang tid før en komet kommer så langt inn i solsystemet at man kan se dem med det blotte øye.

SVÆRT NÆR: Den 17. november passerte jorda halen til en komet, noe som resulterte i en meteorsverm. Video: Twitter/Norsk meteornettverk/YouTube Vis mer

Den greske filosofen Aristoteles mente kometer var elementer som steg opp fra joden og tok fyr da de kom opp i atmosfæren, skriver leksikonet Britannica.

Den romeske filosofen Seneca mente imidlertid at kometer bevegde seg på samme måte som planeter - bare i større baner.

- En dag vil det komme en mann som forklarer hvor kometene reiser, hvorfor de er så annerledes enn andre stjerner, hvor store de er og hva de er, skrev Seneca i det første århundret etter Kristi fødsel.

Den mannen var briten Edmond Halley, som var den første som klarte å kalkulere omløpet til en komet på 1600-tallet. Den såkalte «Halley-kometen» er en av kometene vi kjenner best til - da den nærmer seg jorda hvert 75-79 år.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer