Første hvalkjøtteksport på 15 år

Første ladningen med hvalkjøtt fra Norge kom til Island denne uka, og markerer at eksporten av hvalkjøtt fra Norge er gjenopptatt etter en pause på om lag 15 år.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norge erklærte i fjor at landet ville begynne å eksportere hvalkjøtt igjen, og førstemann ute på eksportmarkedet er Ole Mindor Myklebust fra Sandøy nord for Ålesund.

Sendingen til Island besto av fire tonn kjøtt og fire tonn med hvalspekk. Opplysningen om at eksporten av omfatter spekk, kommer kanskje som en overraskelse etter at NTB onsdag meldte at mesteparten av hvalspekket fra årets fangst, er dumpet på havet. Med om lag 1.000 tonn hvalspekk på lager og forskningsrapporter fra i fjor som viser urovekkende høyt innhold av PCB-stoffer og dioksiner i hvalspekk, er det ikke rart at hvalfangerne lar spekket gå på sjøen enn å bringe det i land.

Ikke forskersvar

Myklebust som står bak familiebedriften Myklebust Trading AS og selv driver fangst på hval, mener at forskningsresultatene ikke gi noe dekkende bilde. Forskningsresultatene, i regi av Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt, som viste et PCB-innhold på opptil 3,2 milligram per kilo spekk, ble ikke kvalitetssikret, mener Myklebust.

- Da jeg spurte forskerne, kunne ikke de svare på om spekkprøvene var tatt av buk- eller ryggspekk, sier han til NTB. Det er nemlig forskjell på innholdet av ulike giftstoffer i spekk, om det kommer fra buk eller rygg, påpeker Myklebust. Han maner til edruelighet, og viser til at det i dag er mulig å måle giftstoffer i allslags mat. Hvor mye giftstoffer som befinner seg i de ulike matslagene, må veies opp mot de mengdene man får i seg av de forskjellig matslagene, mener han.

Myklebust deler heller ikke frykten for at japanerne er blitt skremt av de norsk forskningsresultatene. Han mener også at det bare er et tidsspørsmål før det kommer i stand eksport av hvalkjøtt og -spekk til Japan.

- Vi har sagt fra om at vi er klar til å eksportere, men ballen ligger hos de japanske importørene som må innhente de nødvendige papirene fra sine myndigheter, sier Myklebust.

1.800 kr kiloen

Japan har i likhet med Norge og Island reservert seg mot hvalfangstforbudet til Den internasjonale hvalfangstkommisjonen og forbudet mot salg av hvalprodukter i Cites-konvensjonen. Landene kan dermed både fange hval og handle med hvaIprodukter. Japan driver i dag såkalt forskningsfangst på hval, og japanerne betaler godt for hvalprodukter.

- Da jeg var i Japan i mai i år, stakk jeg innom et supermarked der det fineste buk- og tungespekket på hval ble solgt for 1.800 kroner kiloen. Prisen på marinert hvalkjøtt lå på 325 kroner kiloen, sier Myklebust.

Hvaleksportøren på Møre håper at salget av hvalkjøtt og -spekk til Island innebærer en normalisering av forholdene og betingelsene for vågehvalfangsten. Det er over 100.000 vågehval i de nordatlantiske farvannene, og den norske kvoten på 671 dyr innebærer en forsvinnende liten del av bestanden.

Bestanden i Nord-Atlanteren spiser en 25-30 millioner tonn fisk i året, og er derfor en alvorlig konkurrent både for fisken i havet og for fiskerne på land, mener Myklebust.

NTB

HVALEKSPORT: Etter en stopp på 15 år er hvaleksporten i gang igjen.