Første jul i Castros land

Jula er tilbake i det kommunistiske Cuba. For første gang siden 1969 er 1. juledag offisiell fridag. Det har Fidel Castro (70) , som nå minnes sin barndoms jul, bestemt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tro endelig ikke at den revolusjonære Fidel er blitt religiøs på sine gamle dager. Hovedgrunnen til at han gir sine landsmenn en fridag i morgen, er pave Johannes Paul IIs besøk på Cuba 21. januar.

Dette besøket ønsker Castro skal bli en suksess. Derfor har han bestemt at TV- og radiostasjonene i landet skal få overføre de fire messene Paven skal holde på Cuba.

Juletrærne utsolgt

I Bispegata, et populært shoppingsenter i hovedstaden Havanna, er plastjuletrærne allerede utsolgt. For bare noen få år siden måtte kubanerne skaffe seg sine juletrær i hemmelighet.

De fleste kubanere trodde knapt sine øyne da de sist helg så førstesida av kommunistpartiets avis Granma. To tredeler av sida var viet Pavens julebudskap til det kubanske folk.
Kubanerne sto i kø for å kjøpe partiavisa denne lørdagen. Bare noen dager før hadde de hørt Castro fortelle om sin egen barndoms jul:

- Vi var alltid lykkelige i jula.

Ateistisk stat

Fidel Castro gjorde Cuba til en ateistisk stat i 1962, Sju år seinere avskaffet han 1. juledag som fridag, offisielt på grunn av sukkerhøsten. På den tida ble man sett på som kontrarevolusjonær om man hadde juletre i vinduet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men med Sovjetunionens fall feide også en liten forandringens vind over Cuba. I 1991 ble det lettet på noen av restrik-sjonene mot det religiøse liv. Cuba ble en «verdslig» og ikke «ateistisk» stat, og det ble mulig å være kristen og medlem av kommunistpartiet på samme tid.
I fjor møtte Castro Paven i Vatikanet, og de to gamle menn var så absolutt på talefot. Før besøket i januar har Castro satt i gang den reneste sjarmoffensiv. Paven kan få si hva han vil - også politisk. Halvparten av Cubas statlige busser skal stå til folkets disposisjon for å frakte dem til messene Paven skal holde.

Sure eksilkubanere

Castro har også invitert eksilkubanere fra hele verden til Cuba under pavebesøket. Det setter ikke alle eksilkubanere like stor pris på.
Erkebiskop John C. Favalora i Miami kansellerte i forrige uke et pilegrimscruise til Cuba med skipet «Norwegian Majesty». 400 entusiastiske eksilkubanere hadde meldt seg på cruiset. Erkebiskopen har trolig blitt presset til å kansellere turen, men motstanderne av cruiset har ikke oppnådd det de ville. En rekke av eksilkubanerne kommer nemlig til å dra til Cuba med fly for å oppleve Paven på nært hold.

Gloria Estefan, som er av kubansk avstamning, reiser imidlertid ikke til Cuba. Hun var invitert for å synge under en av Pavens messer, men har takket nei.

- Vi synger ikke på Cuba før landet er fritt, sier ektemann og manager Emilio Estefan.
Pavens Cuba-besøk er kon-troversielt. Mange mener at besøket kan bidra til en demokratisk utvikling på øya, mens andre mener det legitimerer Castros autoritære regime.

- Den amerikanske Kongressen bør merke seg hva Paven har oppnådd, selv før Cuba-besøket. Washington bør se seg om etter positive muligheter, skriver den amerikanske avisa The Los Angeles Times på lederplass.

Så gjenstår det å se om 1. juledag vil bli en permanent fridag på Cuba. Foreløpig er det en «prøveordning».