Første klem på ni måneder

RINGERIKE KRETSFENGSEL (Dagbladet): Ingen i Norge soner under strengere forhold enn Stig Millehaugen (33). Rettssaken holdes i fengselet i frykt for at han igjen skal rømme. Etter ni måneder i isolat kunne han i går omfavne sin forlovede. Sammen var de på flukt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Millehaugen kjemper for å slippe ut av isolat. Hele dagen har hans kjære fulgt saken. Hun slipper aldri tak i øynene til mannen hun elsker, men som hun de siste ni månedene bare har fått lov til å møte gjennom en glassvegg. I en pause strekker hun hånda ut mot ham.

Prøvende går de noen skritt mot hverandre. Når det går opp for dem at ingen har tenkt å stoppe dem, kaster de seg i armene på hverandre mens hun rister av gråt.

- Det gjorde fantastisk godt, Stig, sier hun, før kjæresten hennes blir ført ut av to fangevoktere.

Isolert

Stig Millehaugen er dømt for flere grove ran og for å ha drept en fengselsbetjent da han rømte fra Sarpsborg i desember 1992. Han soner nå to dommer på 6 og 17 år.

Fire ganger har han stukket av fra fengsel, og politiet mener at han forsøkte å rømme fra Skien kretsfengsel i oktober i fjor.

Det er rømningsfaren som gjør at han nå må sone i Norges sikreste fengsel, Ringerike kretsfengsel. Han er den eneste på avdelingen, og han får ikke ha kontakt med de andre fangene i fengselet. Alle måltidene må han spise alene på cella, og han får bestikket inn gjennom luka i celledøra først når fangevokterne har låst seg ut. Med ujevne mellomrom krever fengselet at han bytter celle, slik at ingen som eventuelt vil hjelpe ham med å rømme skal få vite hvor han sitter.

Saksøkte staten

Nå har Millehaugen saksøkt staten for å slippe ut av isolasjon. Han er imidlertid vurdert som så rømningsfarlig at saken, som startet i går, ble satt innenfor de grå murene i Ringerike kretsfengsel.

Bevoktet av to fengselsbetjenter fikk Dagbladet møte 33-åringen da den første rettsdagen var over.

- Kan du forstå at myndighetene vurderer deg som så farlig at du må sitte isolert?

- Hvis man bare legger til grunn hva jeg er dømt for, så kan jeg forstå det. Men jeg er ikke den samme i dag som for ti år siden. Jeg har forandret meg, sier Millehaugen.

Rømte med kjæresten

Politiet tror ikke noe på det. 1. juli i år ble Millehaugen tiltalt for drapsforsøk mot to politifolk og for å ha ranet Kreditkassens filial i Bogstadveien 27. desember 2000.

- Jeg er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Jeg hadde ikke noe med det å gjøre, sier Millehaugen.

Ranet av Kreditkassen skjedde mens Millehaugen var på rømmen fra Ullersmo landsfengsel. 12. oktober 2000 uteble han fra permisjon, og han var på frifot helt til han ble pågrepet 8. juni året etter.

- Hvorfor jeg rømte? Jeg ser på rømningen som et psykisk selvforsvar - jeg måtte bare ut derfra. Da hadde jeg sittet inne siden 1987, og jeg lurte på hvordan samfunnet var det ute, sier han.

I åtte måneder var han på rømmen i Danmark, Spania og Italia sammen med kjæresten sin. De flyttet fra sted til sted, bodde i båter, leiligheter eller der hvor de kunne få ly.

- Jeg jobbet på marinaer rundt omkring, vedlikeholdt båter og slikt, og fikk litt inntekter på den måten. Vi flyttet mye rundt omkring. Jeg har aldri opplevd så mye på en gang, forteller han.

Men livet på rømmen var slett ikke så romantisk som Millehaugen hadde drømt om.

- Man kan jo ikke leve normalt når man har uteblitt fra permisjon. Det var ikke noe romantisk. Jeg drakk for mye, og kjæresten ble nervøs. Det var ikke mye dramatikk, bare elendighet. Til slutt var jeg så sliten at jeg bare dro hjem, og ble pågrepet. Jeg tror vi begge var lettet da det var over, sier han.

Skuffet over samfunnet

Møtet med verden utenfor murene var ganske skuffende, syntes Millehaugen.

- Så mye var forandret. Jeg hadde for eksempel aldri sett ecstasy før, og det har forandret samfunnet. Folk på 30 oppfører seg som om de var 15, der de sitter og taster på mobiltelefonene sine. Og så var det blitt så vanskelig å få kontakt med folk. Jeg har aldri følt meg så isolert, og snakket så lite med folk, som gjorde da jeg var på rømmen, sier han.

Millehaugen sier at han ikke har noen planer om å rømme. Men politiet og fengselsvesenet tror ham ikke.

Mistanke om rømningsplan

I oktober 2001 sonet Millehaugen i Skien kretsfengsel. Søndag 14. oktober braser en 15 tonns hjullaster inn i muren i fengselet, uten at det blir hull i muren. Men dagen etter blir et brev adressert til Millehaugen beslaglagt i brevkontrollen i fengselet. Der står det:

Langt rulleblad

  • I 1992 ble Millehaugen dømt til seks år for to ran.
  • I juli 1992 rømte han fra Berg kretsfengsel. I august ranet han Svartskog postkontor, og seinere Nesbru postkontor, hvor det ble tatt gisler.
  • I varetekt i Sarpsborg fikk han smuglet inn en pistol i desember 1992. Han skjøt én fengselsbetjent, og tvang en annen til å kjøre seg til Oslo. Dagen etter meldte han seg, og ble dømt til 17 års fengsel for drapet og de to ranene.
  • Han har rømt fra fengsel eller uteblitt fra permisjon totalt fire ganger.

  • Han er nå tiltalt for ran av en Kreditkassen-filial i i Oslo i desember 2000, og for drapsforsøk mot to politifolk. Han var da på rømmen, etter å ha uteblitt fra permisjon.

«Hallo broder! Hvordan går det med det? Jeg håper at du har det bra. Jeg har vært litt opptatt av denne uka fordi jeg holder på med hjullasterlappen [...] Jeg skulle ha besøkt deg forrige helg, men noe kom i veien. Faen [...] Ta vare på deg selv, Stig».

Fengselsbetjentene tolker dette som et kodet brev, som egentlig handlet om inntreningsforsøket i fengselet, og at det var Stig Millehaugen som skulle få hjelp utenfra til å rømme.

Det var den direkte foranledningen til at han ble overført til Ringerike kretsfengsel for å sone på så strenge vilkår. Under rettssaken i går hevdet Millehaugen at han ikke visste noe om rømningsplanen.

Fikk hjelp av fange

Han fikk støtte av en tidligere medfange ved Skien kretsfengsel, som mens han var på rømmen skrev brevet til Millehaugen. Han hevder at brevet egentlig skulle til en annen fange, og at Millehaugen bare var en mellommann. Men to fengselsbetjenter fra Skien kretsfengsel hadde ikke tro på at Millehaugen ikke kjente til rømningsplanene.

De hadde derimot snakket om at det så ut som om noe var i gjære før hjullasteren kjørte inn i muren, og at Millehaugen var i gjengen med mye «hvisking og tisking».

Millehaugens prosessfullmektig, Marius Dietrichson, sa i går at det ikke forelå noen rømningsfare og ba om at isolasjonsvedtaket ble kjent ugyldig. Staten, ved Steffen Asmundsson, bestred dette.

Asmundsson forsøkte i går å overbevise retten om at Millehaugen fortsatt må sitte isolert.

Millehaugen hevdet i retten i går at han alltid hadde blitt behandlet strengere enn andre fanger, fordi han har drept en fengselsbetjent.

- Det verste med å sitte isolert, er at du kommer til et punkt hvor du begynner å bli avstumpet. Du slutter å bry deg, og blir likegyldig til alt, sier han.

Prinsipiell sak

Saken som Millehaugen har anlagt mot staten er prinsipiell, og vil få føringer for seinere vedtak om å isolere fanger.

- Det er jo spørsmål om det er riktig å sette folk i en slik situasjon. Det er jo et gedigent eksperiment. Nå har jeg ikke hatt kontakt med andre fanger på ni måneder, sier Millehaugen.

På spørsmål om hvorfor han drepte fengselsbetjenten og begikk ranene, svarer han slik:

- Jeg har sluttet å tenke på det. Det er ikke meg lenger. Men nå i ettertid angrer jeg selvfølgelig. Jeg tenker på hva jeg har påført dem som sitter igjen, sier han.

Millehaugen er overbevist om at han blir frifunnet for ranstiltalen, og tror han er ute om fem år.

- Da skal jeg dra fra Norge for godt. Da har jeg lyst til å begynne med båtbygging - det er aldri mangel på slikt arbeid i Syden, mener Millehaugen.

- Jeg drømmer ikke så mye, men er ganske realistisk. Jeg er fornøyd bare jeg har litt penger i lomma og et sted å bo, sier Millehaugen, som gjerne vil ha barn når han kommer ut av fengsel.

ENDELIG SAMMEN: For første gang på ni måneder kunne Stig Millehaugen (33) i går gi forloveden sin en klem. - Det gjorde fantastisk godt, Stig, sa hun, før kjæresten ble ført bort.