Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

«Første natt uten flyalarm»

Beograd 11. mai: Første natt uten flyalarm i Beograd på 47 dager. Til langt på natt satt vi og spekulerte: Hva pønsker de på nå? Så ringer en venn og sier: Har noe gått galt for dem? Kan vi hjelpe med å få flyene opp?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vi går og legger oss.

Mens vi spiser frokost, ser jeg fort gjennom undervisningsforberedelser, og går. I gågata er det fortsatt boksalg. På et av bordene finner jeg oversettelsene av Alexander Kiellands «Arbeidsfolk» fra 1916 og August Strindbergs noveller fra 1917 for en billig penge. Selgeren kjenner meg fra før, og setter prisen enda lavere.

Midt i forelesningen går flyalarmen. Studentene farer opp, men bestemmer seg for å bli. Stille flydur følger. Siden farer de opp ved hver kraftige lyd. En eksplosjon får dem på beina. Min reiseradio er på for å høre nyhetene. Nervene er ganske frynsete. Men ingen viser tegn til å ville gi opp.

For noen dager siden kom en e-post. Der sto det: Hvordan kan du forsvare regimet?

Vesten har ikke villet hjelpe oss i kampen for demokratisering. Tvert imot har de enkelte NATO-regjeringer sparket beina bort under den demokratiske opposisjonen flere ganger. De har ingen moralsk rett til å preke mer for oss. Enda mindre rett til å bombe oss. Regimet eier ikke bruene, skolene, sykehusene, posten, barnehagene og leilighetene som bombene tilintetgjør nå. Generasjoner har bygd det opp for seg, oss og våre barn. Skal det rives ned, er det bare vi som har lov å gjøre dette. NATO og regimet eier bare våre liv. Ingenting mer.

Vi fortsetter øvelser med sammenlikning av norsk og serbokroatisk ordforråd. Først litt lyrikk med de få synonymer til verbet å elske, så prosa med over 50 synonymer i norsk og over 60 i serbokroatisk for verbet å drepe.

Det gamle ordtaket sier at det er ondt å få venner i nøden, når en ikke har fått dem før. Og regimet her har gjort alt som sto i dets makt for å støte fra seg potensielle venner.

I nyhetene meldes om ny bombing. Selvfølgelig igjen Kosovo. Nå må det være så forgiftet av bomber, at det blir ulevelig der.

Endelig kommer jeg hjem. Sønnen er blitt interessert i politikk. Jeg skal svare. Det blir ikke lett å få den generasjonen til å tro på noe.

Klokka 21.26 går flyalarmen.

Bombingen av den kinesiske ambassaden får alt villere forklaringer fra NATO-hold. Som for eksempel at CIA har lurt NATO. Alt koker bort i kålen.

Jeg vil ikke velge mellom det serbiske regimet, NATO og UCK. De står alle mot oss vanlige mennesker. Men NATO er verst. Det de gjør mot befolkningen i Jugoslavia kan sammenliknes med at jeg begynte å denge løs på et tre år gammelt barn.

Klokka elleve høres flydur.

Slutt på freden for i dag.