Dødsfallene på Mount Everest

Første norske Everest-kvinne ut mot «døds­køene»: - Et sirkus

Randi Skaug (59) var den første norske kvinnen som besteg Mount Everest. På forhånd forberedte hun seg på å gå gjennom det hun så for seg var en åpen kirkegård.

PÅ TOPPEN: Randi Skaug var første norske kvinne på toppen av Mount Everest. Hun sier hun fryktet at det å bestige fjellet ville være som å gå gjennom en åpen kirkegård. Reporter: Emilie Rydning. Video: Arkiv Vis mer

- Selv om man kjøper seg hjelp og kapasitet til å gå på toppen av Mount Everest, så må man gå selv. Ingen kan hente deg om du sliter. Det er ikke et tv-spill. Det er virkelighet, sier Randi Skaug til Dagbladet.

Hele ti personer har mistet livet på ei uke på vei til å bestige Mount Everest. Mandag ble en ellevte person bekreftet omkommet. I det som beskrives som ei «dødskø» risikerer klatrerne å få høydesyke og å fryse i hjel.

Klatrere forteller om en gang håpefulle sjeler som kommer til å ligge der oppe i fjellet i evig tid, etter å ha dødd av utmattelse på vei opp eller ned de 8 848 høydemeterne.

Næringslivskvinnen Skaug var i 2004 første norske kvinne på toppen av Mount Everest - tre dager før andre norske kvinne, Cecilie Skog. Det gjorde hun i følge med to andre, og ei gruppe sherpaer. Hun forteller overfor Dagbladet at første gang hun hørte om dødsfall på Mount Everest, var i det fatale året 1996 - da åtte personer mistet livet i en ulykke.

Etter å ha hørt et radiointervju, fikk hun et bilde i hodet: At Mount Everest var som en åpen kirkegård.

- Jeg husker det med gru … Hodet fortsatte å lage fantasier. Men det stemte ikke, sier Skaug til Dagbladet.

PÅ VEI OPP: Randi Skaug på vei opp Mount Everest. Foto: Privat
PÅ VEI OPP: Randi Skaug på vei opp Mount Everest. Foto: Privat Vis mer

Death zone

Over 8000 meter befinner klatrerne seg i den såkalte «death zone» - så høyt oppe at ingen kan redde dem hvis noe skulle gå galt. Faller du her, er du død. Setter du deg ned, kan du også være død.

- Det er livsfarlig å sette seg ned, sa Skog til Dagbladet på vei opp i 2004.

- Du er så sliten at du gjerne blir sittende til livet ebber ut. Jeg tror det var det som skjedde med de døde klatrerne jeg passerte.

SLÅTT MED TRE DAGER: Cecilie Skog. Foto: Vidar Ruud/NTB Scanpix
SLÅTT MED TRE DAGER: Cecilie Skog. Foto: Vidar Ruud/NTB Scanpix Vis mer

Skaug, som tok det siste steget til toppen av fjellet i mai i 2004 bare dager før Cecilie Skog, etter åtte ukers klatring, forteller at de omkomne blir flyttet vekk fra stiene og får en grav et eller annet sted i nærheten. Et verdig hvilested.

Å hente ned de døde, er rett og slett en for krevende oppgave.

- De som dør der oppe, blir der de dør. Og det er vanskelig å få dem ned igjen, sier Skaug til Dagbladet.

Skaug, som i dag driver øya Naustholmen i Steigen, sier at man på vei opp har lite overskudd til å tenke annet enn å sette ett bein foran det andre. Frykten må man ha kvittet seg med før man tar den avgjørelsen om å bestige verdens høyeste fjell.

- Man har ikke kapasitet til å tenke så mye mer enn det. Det er så krevende. Når man har kommet over 8000 meter, så må man ta ett skritt, så hvile. Ett skritt, så hvile. Det går ubegripelig sakte, sier Skaug.

Forberedelsene

Selv gjorde hun og gruppa på tre personer - inkludert et team med sherpaer, folket som bor i Himalaya - gode forberedelser. De hadde alle gått mange fjellturer og hadde vært i høyden før.

ALDRI MER: Randi Skaug innrømmer at det ikke frister å prøve å bestige Mount Everest. Foto: Marte Stensland Jørgensen
ALDRI MER: Randi Skaug innrømmer at det ikke frister å prøve å bestige Mount Everest. Foto: Marte Stensland Jørgensen Vis mer

- Du kan ikke lese deg til hva som skjer i høyden. Alle reagerer forskjellig. Noen tåler det godt, andre ikke. Vi var grundig forberedt på det klatretekniske og mentale, og på samspillet i gruppa. Frykten, og å tenke over hva som kan skje, må man ha gjort før man drar.

Forskning viser at de som dør på Mount Everest, dør av høydesyke og ekstrem utmattelse. Men også fordi de har tatt dårlige beslutninger, mener Skaug.

- Det er ikke på grunn av dårlig vær eller at man faller ned at folk dør. Det er at man har tatt en dårlig beslutning som handler om «skal jeg gå videre, eller skal jeg snu?».

Selv brukte hun to forsøk - med to dagers mellomrom - på å nå toppen.

DRØM I OPPFYLLELSE: Kinesiske Xia Boyu har drømt om å bestige Mount Everest i over førti år, men veien mot målet har vært tøff. Video: CNN Vis mer

Takknemlig

Skaug forteller at da hun besteg Mount Everest, fra Tibet, møtte hun få andre mennesker på veien. Nå er det annerledes: Bildene fra årets sesong, som er i april og mai, viser lange køer av klatrere på vei opp til toppen.

KØ: Et bilde tatt 22. mai i år viser kø på vei opp Mount Everest. Foto: Handout / Project Possible / AFP
KØ: Et bilde tatt 22. mai i år viser kø på vei opp Mount Everest. Foto: Handout / Project Possible / AFP Vis mer

Sier det stopp for en person, blir det stopp for alle som kommer bak. Det finnes ikke noe sted der man kan snike seg forbi.

Da Skaug nådde toppen, var været dårlig. Det var ingen sikt. Men følelsene av å være på toppen av verden, sitter igjen. Det er 15 år siden.

- Jeg var sliten. Jeg har aldri vært så sliten i hele mitt liv. Jeg var kald. Så var jeg takknemlig. Jeg var takknemlig overfor fjellguidene jeg hadde med meg, som gjorde det hele mulig. Det har jeg et inntrykk av at mange glemmer. Det er de som gjør det mulig for oss å nå toppen, sier Skaug.

Mandag kveld sitter hun trygt på Naustholmen og snakker med Dagbladet i telefonen. Men hun innrømmer at hun var inne på tanken om å bestige fjellet igjen.

- Å gå opp Mount Everest, gir et uutslettelig inntrykk. Livet blir ikke det samme. Jeg følte en dragning tilbake. Så tok realiteten meg, sier hun.

DØDSFALL: Hele ti personer har omkommet på verdens høyeste fjell, Mount Everest den siste uken, ifølge nyhetsbyrået AFP. Lørdag landet to nordmenn som nådde toppen 16. mai på Oslo Lufthavn. De ble vitne til flere døde. Reporter: Madeleine Liereng. Video: CNN, privat og Madeleine Liereng / Dagbladet Vis mer

Drar aldri tilbake

Hun har fått med seg noe av den siste ukas skriverier om dødskøen på vei opp Mount Everest.

- Turen gått midt i sesongen på Naustholmen. Men den lille drømmen satt igjen. Så så jeg bildet fra toppen av Mount Everest på nettet. Da kom erkjennelsen: Det kommer ikke til å skje. Det skjer aldri igjen. Jeg drar aldri tilbake. Det er ikke det det en gang var. Da var det en fjelltur, nå er det et sirkus. Det har blitt for mange, sier Skaug.

Hun fortsetter:

- Det er en fordel at flere har kompetanse. Det er nødvendig både av hensyn til sikkerheten og den opplevelsen en fjelltur skal være. Nå kan noen dra ned med penger og kjøpe seg andres kompetanse uten kanskje å ha så mye selv. Vi var avhengige av å kunne ta oss ned selv, om det skulle trengs.

Ameesha Chauhan er for tiden på sykehuset med frostskader etter å ha klatret opp Mount Everest. Hun sier til nyhetsbyrået AFP at hun så flere klatrere med manglende kompetanse.

- De måtte lene seg fullt og helt på sherpaene. Regjeringen må gjøre noe med kravet for å få gå fjellet. Bare rutinerte klatrere bør få gå Mount Everest, sier Chauhan.

Totalt har 41 grupper med til sammen 378 klatrere fra hele verden fått tillatelse til å bestige gigantfjellet under årets klatresesong i april og mai. Hver av disse gruppene ledsages av en fjellguide fra sherpa-folket. Nepalske Kami Rita Sherpa har besteget fjellet hele 23 ganger.

- MANGLENDE KOMPETANSE: Ameesha Chauhan mener mange av klatrerne hadde manglende kompetanse. Foto: Gopen Rai/AFP
- MANGLENDE KOMPETANSE: Ameesha Chauhan mener mange av klatrerne hadde manglende kompetanse. Foto: Gopen Rai/AFP Vis mer

Totalt har omtrent 300 personer dødd i forsøket på å nå toppen av Mount Everest.

- Risiko

Dagbladet møtte Thomas Lone og Håkon William Skog Erlandsen idet de landet på Gardermoen lørdag morgen. 16. mai nådde de toppen av verdens høyeste fjell. De fortalte at lufta på toppen er ekstrem.

- De fleste dødsfallene skjer på veien ned. Det har vært en del dødsfall som vi har vitnet nært, sier Erlandsen.

Han forteller om en helt spesiell opplevelse.

- De fikk reddet to personer ned. Men den ene frøs i hjel utenfor sitt eget telt rett bortenfor vårt. Den beskjeden fikk vi. Det er noe med å se en ekspedisjonsleder som akkurat har vitnet en person dø. Det er et uttrykk som er iskaldt og emosjonelt på samme tid.

De to forteller at de forberedte seg godt til turen, og at de har veldig respekt for fjellet. De innrømmer imidlertid at det er en risiko å gå opp til toppen.

- Det er en risiko vi er forberedt på. Det er ikke verdt å bli liggende der for å nå toppen. Du må være forberedt, sier Lone.